Bærekraft i klesskapet?

Mye oppmerksomhet var rettet mot tekstiler og klærs plass i ‘det grønne skiftet’. Her var det fullsatt, for de store politiske kanonene hadde meldt sin deltagelse.

Av Tone Skårdal Tobiasson

Tekstilbransjen fikk mye skryt for å ligge i forkant med nye forretningsmodeller, i motsetning til elektronikk som fikk mye kritikk for manglende framtidsvyer.

I følge Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender har klesforbruket vårt nå gått ned med 7 % siden 2010 (klesimportenhar gått ned 5 % i samme periode, red. anm.), og dermed er det noen piler som peker i riktig retning. At Camilla Gramstad fra Virke og Trine Lise Sundnes, forbundsleder i Handel og kontor, advokerer dette som positivt, kan virke selvmotsigende; men begge var opptatt av at handelen er i endring og beveger seg fra å være kun salgsledd til å bli en tjenestetilbyder.

Tjenester er framtiden

– 2014 var det første året vi brukte mer på tjenester enn på varer, fortalte Gramstad, som snakket varmt om fremtidens tjeneste- og opplevelsesøkonomi. At bransjen har hårete mål om null utslipp og ingen giftige kjemikalier innen 2050 er spennende for en sektor som representerer over 10 prosent av BNP i Norge. – Norsk handel forbereder seg på en annen hverdag, sa Gramstad, som innrømmet at noen av Virkes medlemmer ikke helt har tatt dette inn over seg. – Men flere enn noensinne sier at de trenger miljøkompetanse.

Utleie av barneklær

Danske Vigga Svensson fikk de fleste i salen til å ønske seg EU-medlemskap et lite sekund, da hun beskrev ideen bak Vigga, som er en abonnementsordning på klær for gravide og småbarn, som har vært svært etterspurt i Norge, men som tollsatser hindrer at hun kan eksportere hit: - Hadde det kun handlet om interesse, hadde jeg vært i Norge for lenge siden, forklarte Svensson. – Da jeg drev merket Katvig, gjorde vi alt så miljøvennlig som bare det, men problemet var at selve forbruket aldri kunne bli miljøvennlig; fordi barn jo vokser ut av klærne sine før de sliter dem ut. Det var derfor vi startet Vigga. Da blir også kvalitet veldig viktig, fordi jeg tjener jo bare penger på dette om jeg kan leie ut klærne over lang tid.

Retur og reparasjon i Bergans

En annen som var opptatt av levetid, var Bergans’ bærekraftutvikler Yngvill Ofstad, som fortalte at firmaet har hatt reparasjon som tjeneste i 110 år. – Vi ber også de som returnerer klær til oss i ‘panteposen’ som du kan bestille på nett, om å skrive om hvorfor de ikke vil ha klærne mer, sa Ofstad, som fortalte at de jobber mye med design for at klærne skal få et lenger liv i skapet: - Glidelåsene skal være enkle å kunne bytte, designen skal være tidløs og vi lager løsninger så klærne kan ‘vokse’ når man legger på seg litt.

Redusert moms på reparasjon?

Mest spenning var det selvsagt knyttet til ‘politisk kvarter’, men Knut Arild Hareide hadde meldt avbud i siste liten, så det var Åsmund Aukrust fra Arbeiderpartiet som fikk jobben med å forsvare hvorfor man ikke vil gjøre som svenskene og halvere momsen på reparasjonstjenester. – Det er to argumenter som taler mot det, sa Aukrust, - det ene er at om vi skulle redusere moms på alle ‘gode’ ting, så ville staten tape mye inntekter og det andre er at vi har sett at da vi halverte mat-momsen, kom ikke det forbrukerne til gode, men kjøpmennene.

Han stilte seg derimot åpen til at om svenskene fikk gode erfaringer med dette, så ville de revurdere forslaget. Rasmus Ling, fra det svenske Miljøpartiet, sa at det litt over et år gamle tiltaket visste man fremdeles ikke om hadde hatt noen effekt og innrømmet at ‘det er vel ikke den største snakkisen i Sverige’.

Nye utleietjenester

Konferansens store snakkis, var helt klart deling og utleie, og Tooler-sjefen Åsgeir Helland – som har lansert utleie av oppussingsverktøy via 7-Eleven kjeden – kunne fortelle at tre nye tjenester står for tur, to som er relatert til tekstil og klær: - Vi lanserer snart en abonnementsordning på barneklær sammen med en større sport og fritidsaktør (Helly Hansen, red. anm.) og en tilgjengelig reparasjonstjeneste på klær og sko med en liten gründer-bedrift.

Tilgjengelighet

Tilgjengelighet var mantraet til Helland, og her fikk han støtte av byrådsleder for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg, som mente at kommunen hadde en rolle med å gjøre denne typen tjenester tilgjengelig for sine innbyggere. I sammenheng med at Oslo blir Europas miljøhovedstad til neste år, etterlyste hun gode ideer. Mulig hun burde ta med seg ideen til generalsekretæren i Naturvernforbundet, Maren Aschehoug Esmark, som ville ha et forbud mot det som er særlig forsøplende; som kom som en halekommentar etter at hun hadde snakket om at 60 % av tekstilene våre er plast, som verken er nedbrytbart eller særlig bra for miljøet.

Problemer med plast

Ikke lenge etterpå viste Ikeas bærekraftsjef, Anders Lennartsson, dagens desidert dårligste idé som på mange måter illustrerer ‘finn fem feil’ med den evige terpingen på sirkulærøkonomi: Et bilde av en søt, ung svensk jente med en omsydd plastkjole av Ikea poser som ble kåret til ballets fineste kjole. Det ingen forstår, når de hyller dette, er jo at dette er ren ‘down-cycling’. Kommer jenta til å bruke denne kjolen mer enn denne ene kvelden? Neppe. Hadde de posene hatt et langt liv i den formen de var, som store bæreposer? Antagelig.

Lov å bruke hodet

Så i jakten på å være mest mulig bærekraftig, er det faktisk lov å bruke hodet. At Aukrust anbefalte mer bruk av miljømerker og en ny etikklov som de beste løsningene, vitnet ikke akkurat om god bruk av hjernecellene, og resulterte i et stønn fra iallfall en bransjerepresentant. Det var ikke akkurat den typen broer til framtiden som bransjen ønsket seg. – Men vi ser helt klart at lovforslaget fra California om at alle klær som inneholder mer enn 50 % plast, skal merkes med en advarsel, tar vi allerede høyde for at blir en realitet og ser på hvordan vi skal merke tekstilene våre fremover, sa Ellen Andersen fra Helly Hansen.

Hele konferansen kan sees her:

https://naturvernforbundet.no/klima/norsk_klimapolitikk/broen-til-framtiden-2018-article37829-131.html