Du er her

Den nakne sannhet om motebransjen

Mange aktører i motebransjen er enige i de ankepunktene Jorunn Sofie Fallmo Aartun kommer med mot bransjen i boka "Avkledd", som kom tidligere i høst. I boka vises det til eksempler som viser at det skjer mye positivt i bransjen. Men manglende politisk vilje til å satse på moteindustrien, svakheter i virkemiddelapparatet, for dårlig bransjesamarbeid og svak interesse fra investorer bidrar tila t vi ligger godt etter Danmark og Sverige.
Av Ove Hansrud
Publisert 08.12.2014 08:45

 

  • Manglende interesse fra myndighetenes side til å utvikle norsk moteindustri.
  • Offentlig pengestøtte er kamuflert distriktspolitikk, og virkemiddelapparatet mangler bransjekunnskap.
  • For lite samarbeid mellom bransjeaktører.
  • Designtalenter kveles på grunn av manglende interesse fra investorer og mangel på samarbeid.
  • For liten internasjonal orientering, for få praksisplasser og for lite bedriftskunnskap og markedsføring på timeplanen i de norske moteskolene.

Dette er noen av grunnene til at norsk moteindustri henger etter svenske og norske konkurrenter. Industrien har talenter og stort vekstpotensial, men trenger bedre utdanning og både privat og offentlig drahjelp for å komme på et høyere nivå. Slik konkluderer Jorun Sofie Fallmo Aartun i sin bok «Avkledd – på innsiden av den norske motebransjen».

Jorunn Sofie Fallmo Aartun

Boka setter søkelyset på viktige sider av den norske motebransjen. Den preges av at Fallmo Aartun har stor kunnskap om, og et godt nettverk i bransjen. Og at hun har gjort en meget solid og grundig jobb, blant annet med meget omfattende henvisninger til kilder og bakgrunnsstoff.

Hun har gått tett på politikere og virkemiddelapparatet og peker ganske ubarmhjertig på manglene som gjør at det bare er et fåtall norske merker og designere som har internasjonal suksess.

Hun sammenligner svenske H & M, som har investert mye i å hjelpe fram svenske talenter, med Varner-gruppen, som hun mener kunne gjort mer for norske designtalenter og for bransjen. Og etterlyser tettere samarbeid og nettverk med store og små aktører som kan samarbeide og hjelpe hverandre fram, ikke sitte på hver sin tue og skule på hverandre, som vi kan se mye av i Norge i dag.

Hun tar oss med på mange interessante møter med norske designere som har hatt suksess i utlandet, fra Per Spook til Kristian Aadnevik som har stor suksess i London, Peter Dundas som er kreativ leder i motehuset Emilio Puccini i Italia og Andreas Melbostad, som har gjort karriere i Diesel. Alle har en oppfordring til norske designtalenter: Kom dere ut i Europa!

Hun lar oss også møte noen av de norske designerne som har vist fram et utvilsomt talent, men som har slitt med å få kommersiell suksess, som Fam Irvoll.


Gode eksempler

Alt i alt gir boka et litt dystert bilde av motebransjen, men Fallmo Aartun balanserer det med å peke på lyspunkter og gode eksempler. Som Nina Granerød, designeren bak FWSS, som sørget for å skaffe seg både solid designerbakgrunn og kommersiell kunnskap og innsikt før hun satset på egen hånd. Utdannelse ved Central Saint Martins i London og allsidig internasjonal praksis før hun ble sjefdesigner for Bik Bok og fikk en plass ved styrebordet i Varner-gruppen var god ballast å ta med seg. Og hun har hatt stor suksess med FWSS mye på grunna v kloke, kommersielle grep: Som bevisst produktplassering, god utnyttelse av sosiale medier og ikke minst et tett samarbeid med agentselskapet Blender Agency, slik at et profesjonelt salgs- og markedsføringsapparat var på plass fra første stund.

Boka er innsiktsfullt og godt skrevet og bør være obligatorisk for alle lovende designerspirer med overdrevne idealistiske og romantiske forestillinger om motebransjen. Her er det ingen kjære mor, uansett hvilken vei du velger inn i bransjen. Og veien ut igjen kan bli kjapp, hard og brutal. Lær av boka, skaff deg solid kommersiell kompetanse i tillegg til designkunnskapen, ikke tro at du kan gjøre alt selv og sørge for å skaffe deg partnere med kompetanse og ressurser som du ikke har selv. Ellers blir du raskt en del av den statistikken som det vises til i boka: 70 prosent av de som går ut av norske moteskoler ender som butikkmedarbeidere. Ikke noe galt med butikkmedarbeidere, men du trenger ikke kaste bort tre års utdanning og dra på deg mange hundre tusen i studiegjeld til ingen nytte før du begynner.

Asbjørn Fjeldheim


Ikke bare penger

Asbjørn Fjeldheim, en av de få norske investorene som satser på norske motedesignere ved å samarbeid emed Kathrine Nørgaard, sier det slik:

- Mange designere mislykkes fordi de ikke har tilstrekkelig forståelse for forretningsdrift og mangler både nødvendig  kunnskap og kontaktnett som er helt grunnleggende for å etablere produksjon og effektiv og sunn forretningsdrift. Når det hevedes at norske designere må skaffe seg investorer er jeg bare delvis enig. De trenger selvsagt penger for å komme i gang, men like viktig er det at de skaffer seg partnere som kan bidra med kommersiell kompetanse; forretningsdrift, produksjonsstyring, markedsføring og logistikk. Hvis dette mangler, får de ikke noe ut av pengene. Her mener jeg Innovasjon Norge har mye ugjort. De bør bidra mer med å skaffe gründere grunnleggende forståelse for hva det bil si å drive forretning. Samtidig bør de gi tilskudd på andremåter enn i dag. De som mottar støtte må først vise at de er modne for det, at de har kommet så langt i etableringsprosessen og skaffet seg tilstrekkelig grunnlag slik at tilskuddene brukes riktigere og mer målrettet.

Les mer i Tekstilforums papirutgave nr. 6/14