Du er her

En hyllest til ”Oslo-jenta”

Fokuset til FWSS har siden designerbyttet i 2016 dreid seg rundt ”Oslo-jenta”. Et klarere bilde på henne enn det vi fikk servert på storskjerm under Oslo Runway i går har vi nok ikke sett før – og til tross for manglende modeller i rommet, gikk man ut derifra med et tydelig inntrykk av merkets identitet.
Av Redaksjonen
Publisert 17.08.2018 11:08

Tekst og foto: Julie Opsvik

Nærmere halv ni på Bankplassen 4 beveget hun seg der på skjermen, i ”levende live”. Gjennom filmen som er døpt “Kjære Oslo” følger vi denne Oslo-jenta fra sengen og ut på gaten hvor hun danser seg nedover i et antrekk mikset av en 80-talls-inspirert herreblazer og cropped bukser. Det må være natt, for plutselig er hun på et utested og møter venner. Deretter blir det nattbad - som seg hør og bør en sommernatt i Oslo, i alle fall på film. En batikkmønstret kjole fra kolleksjonen egner seg ekstra godt i disse scenene da både det skumrende lyset og plaggets nesten neongrønne toner kaster et luminøst festpreg over omgivelsene. Kolleksjonen er en miks mellom 80-tallets maskuline elementer og det frie og feministiske fra 70-tallet. De retro referansene gjør seg godt til bybildene og det svake lyset i filmen. Et bilde som fester seg er når alle vennene sitter samlet på svaberget med Oslo-by som bakteppe. Den batikkmønstrede toppen er med, det samme er flere andre plagg, også de med lysegrønne elementer.

          Mot slutten av filmen sykler de gjennom gatene som nå er helt stille. Assosiasjonene går til serier som “En natt” og “Ung og lovende”. De er venner, de er unge, det er spenning og sårbarhet om hverandre. ARY har musikken i filmen, og når den slutter, fortsetter musikken live fra naborommet hvor ARY selv står på en scene omgitt av elementer fra filmen. En sykkel, et “bjørketre”, snapshots fra ulike scener og plagg fra kolleksjonen henger høyt fra taket. Slik blir vi som publikum tatt med nærmere inn i universet og kjenner, forhåpentligvis, at vi blir en del av filmen - en del av FWSSs sommerkolleksjon.

- Vi ønsket å utforske nye måter å ha en visning på, forteller en av designerne bak FWSS, Stephanie Sikkes, meg etter konserten. - Det er viktig for oss å hele tiden prøve nye ting, og ved å vise en film, eller det vi kan kalle en installasjon, ønsker vi å utfordre den tradisjonelle visningsformen.

- Hva er stemningen dere ønsker å formidle med filmen?

- Filmen er en hyllest til Oslo-jenta som vi følger gjennom filmen, og så har vi musikken til ARY i hele filmen. ARY som vi elsker og som vi også fikk ha konsert med. Vi har også med flere elementer fra filmen her. Vi filmet blant annet mye på Bruun-Larsen på Torshov, og har med oss denne hunden som en artefakt derifra, forteller hun og peker på en porselenshund plassert i et glassmonter like ved. Hun virker veldig fornøyd med visningen. Det er vanskelig å ikke være det når hele rommet er fullt av venner, presse og influencers som alle virker i godt festhumør allerede, ikke ulikt festscenen i filmen.

”Kjære Oslo” fortsetter å snurre på skjermen og man blir vant med å ha denne “Oslo-jenta” på nært hold. Hun har et androgynt utseende, kort, blondt hår og virker både røff og reflektert. Oftere enn klærne, vil jeg si det er nærbilder av henne, som om man forsøker å komme så tett på tankene hennes som mulig. Og kanskje er det nettopp denne personen, nærværet av merkets kjerne, som er selve kolleksjonen.

Slik sett ble film et klarere og tydeligere virkemiddel på Oslo-jenta enn det modeller og catwalk nok ville vært. Allikevel kunne det kjennes noe tomt, uvant og rart å ikke se klærne bevege seg fysisk i rommet. Spørsmålet blir - hva er viktigst: Merkevarens identitet, eller den fysiske kolleksjonen? Og det var kanskje nettopp dette designeren mente da hun vektla at de liker å utforske nye ting, ta visningsarenaen til nye høyder. For hva er en motevisning?

Muligens er dette en tendens vi kommer til å se mer av i fremtiden, hvor merkevaren er viktigere enn enkeltplagg og kolleksjoner. Og med det som mål var denne visningsformen kanskje ikke så dum. For i det jeg går ut de store dørene, ned trappen og over Bankplassen, legger jeg ekstra merke til Oslo-lufta, sommerskumringen som kryper over hustakene og musikken i bakgrunnen. Noen kommer til og med syklende forbi på bysykler, leende, og jeg tenker, ”ja, “Kjære Oslo”, du er ikke så verst.” Kanskje er vi mer denne “Oslo-jenta” enn vi tror.


ARY står for musikken, både i filmen og under presentasjonen

 

Nøkkelord