Samme morgen som den finske ambassaden inviterte til Wood never looked so good seminar på MESH i Oslo, annonserte Spinnova samarbeid med norske Bergans rundt de nye cellulose-baserte tekstilfibrene. Ettermiddagen var viet Finlands ambisiøse satsing på sirkulære løsninger for tekstilbransjen, og hva Norge kan lære av dette.
Fra panel-debatten. Fra venstre Patrick Skou/Tuckify, Elisabeth Stray Pedersen/ESP Oslo, Saara Azbel/Marimekko, Jari Laine/Ioncell og Gisle Mariani Mardal/Norwegian Fashion Hub.
Arrangementet var i samarbeid med Norwegian Fashion Hub og Tekstilaksjonen; en del av Oslo Innovation Weeks program. En fullsatt sal med bransjefolk, Symesterskapet-deltagere, miljøorganisasjoner og folk fra den finske ambassaden var særlig spente på Ioncell og Spinnovas cellulosefiber, fremstilt uten farlige kjemikalier og med «miljøvennlig» som påstand. Idet den finske ambassadøren selv åpnet ballet, skjønner alle fremmøtte at dette er alvor. Først ut var Jari Laine, fra Ioncell og Aalto universitetet, med tema «Pulp fiction becomes reality», etter at vi hadde hørt konferansier Kasper Strömmen lett harselere om finnenes ekspertise på sirkulær økonomi. Det hele ble plutselig mer alvorlig da fagfolket entret scenen og skulle forklare hva som skiller de nye fibrene (som antagelig vil få fibermerking «papir») fra konvensjonelle viskoser.
– Vi bruker en ionisk væske som løser opp cellulosen fra trevirke, gamle tekstiler eller til og med gamle aviser, og som regenereres mekanisk til fiber. Vi kan bruke hvilken som helst biomasse. En gammel t-skjorte kan resirkuleres fem, seks ganger uten at kvaliteten forringes; eller så kan den komposteres – helt uten mikrofibre. Materialet er mykt, er sterkere enn både bomull og Tencel. Håpet er at vi skal få i gang industriell produksjon fra 2025, sa Laine og lurte på om det var noen investorer i salen med et par millioner de kunne avse.
Forståelsen av at dette papir-fiberet skiller seg fra kjemisk regenerert viskose, understreket også Emmi Berlin fra konkurrenten Spinnova, som hadde inngått samarbeidet med Bergans. Også hun gjentok påstanden om fiberens miljøvennlighet – og sa sågar at det er verdens mest bærekraftige fiber. – Ideen startet med edderkoppnett, sa Berlin og beskrev materialet som lages av fiberen som lin, bomull eller viskose – alt ettersom hvordan det spinnes og strikkes eller veves. – Det er så rent at du kan spise det.
Tekstilavfall må håndteres lokalt
Før ettermiddagens første paneldebatt, ledet av Gisle Mariani Mardal fra Norwegian Fashion Hub, fortalte Jukka Heikkilä hvor langt foran finnene ligger når det gjelder å lage en løsning for tekstilavfallet sitt innen 2025, når EU har planer om å innføre regler om at hvert land må håndtere dette selv og ikke sende til Afrika eller Asia. Grunnen er klar: - Avfallshåndteringen er ikke på plass i de landene, og så lenge den ikke er det, må vi ta hånd om dette selv.
Mens Norge ligger langt etter i dette arbeidet, planlegger Finland et pilot-anlegg om potensielt kan håndtere tekstilavfall både fra Norden og de baltiske statene. – Problemet er den store andelen blandingstekstiler, sa Heikkilä, som allerede har infrarød teknologi som kan «lese» fibre når de er ren bomull, ull, lin, viskose eller syntetisk og muligens noe blandingstekstiler; dog på langt nær alle. – Et annet problem er når tekstilene samles inn må de være både rene og tørre; og vi må ha systemer for at dette fungerer – noe det ikke gjør med dagens søppelinnsamling. Målet er pilot-anlegget skal stå klart i 2024, og at 1/3 av tekstilene skal resirkuleres til nye fibre, 1/3 skal gjenbrukes og 1/3 gå til energigjenvinning. I dag går mesteparten til energigjenvinning.
Prøver først ut på utleie
I den påfølgende paneldebatten fortalte Kristin Laake fra Norsk Gjenvinning at Norge ligger langt bak finnene på dette området. Bergans’ Yngvill Ofstad fikk fortalt at de blir det første sportsmerket som prøver ut papir-fibret, og kommer til å gjøre det med leiekundene sine. Det ble ikke snakket om i hvilken type produkt, men de fleste antok at det ville dreie seg om klær, da pressemeldingen i forkant hadde understreket at Spinnovas mål «er å kommersialisere fiberproduktene globalt i samarbeid med de store klesprodusentene». Vi spurte derfor Berlin i pausen om egenskapene til papir-fibret. – Det likner mest på bomull, sa hun og la til at det var «like varmt som lammeull»; men etter noen oppfølgingsspørsmål innrømmet hun at de visste alt for lite om fiberens egenskaper – annet enn at «det tar fyr, men slokker raskt». – Dette er selvsagt noe vi skal teste fremover.
Da vi spurte Laine om dette, var svaret: - Jeg er litt overrasket over at Spinnova samarbeider med et sportsbrand. Skal de fungere for sportsklær, vil tekstilene trenge mange typer etterbehandlinger for å fungere for den typen kunder; og da blir det jo ikke særlig bærekraftig. Jeg ser mer for meg engangs-wipes, eller andre non-woven tekstiler som man kan kaste i restavfallet eller i do; fordi de går i oppløsning som papir. Eller som erstatning for Tencel og bomull. Men i sportsbransjen er det mye syntetisk, og ull er vanlig. Selv foretrekker jeg ull når jeg er ute i naturen, akkurat på grunn av egenskapene.
Nye forretningsmodeller for fremtiden
Det viser seg at det Bergans planlegger ikke er klestekstiler, iallfall ikke foreløpig. Og de tenker ikke å etterbehandle tekstilet – så det vil ikke være vanntett. Hvor nyttig det er for de som ferdes i naturen, vil jo vise seg. Etter pausen, fikk vi høre Marimekkos historie – hvor bærekraft først og fremst er tuftet på å holde plaggene og tekstilene i bruk så lenge som mulig. Men så er også ikoniske Marimekko-plagg «hot» som vintage. Merket planlegger å samarbeide med både Ioncell og Spinnova, med tanke på at bomull – som de bruker mye av i sine kolleksjoner – kan erstattes med papir-fibret.
Etter at norske Tuckify ved Patrick Skou fikk presentert sitt abonnementssystem for barneklær (han har for øvrig store planer innen andre segmenter i tillegg), var det duket for en avsluttende paneldebatt, også denne ledet av Mardal, om nye forretningsmodeller. Her deltok også Elisabeth Stray Pedersen fra ESP og Lillunn. Her ble det diskutert mer lokal produksjon (som gir mer fleksibilitet og mindre behov for lager) og selvsagt utleie (som kan gi betraktelig høyere avkastning på plagg enn rene salg). Pedersen fikk siste ord: - Det handler mer om verdier enn økonomi.
