Du er her

Folkedrakt i vår tid: Historien om Eva Lie

For mange i tekstilbransjen er designeren Eva Lie, som holder til ikke langt fra Riddervolds Plass i Oslo, et ubeskrevet blad. Hun går under radaren, muligens fordi hun designer fantasistakker og er kvinnen bak Oslos Jubileumsdrakt og 100-årsdrakten. Men influenserne har oppdaget henne og Instagram bugner over med hennes design.
Av Redaksjonen
Publisert 14.10.2019 09:08

Og nå er boken om henne kommet. Folkedrakt i vår tid (Orfeus Forlag) er både historien om en designer, om det historiske bakteppet for våre populære bunader og folkedrakter og om hva deres popularitet betyr i et bærekraftperspektiv. Forfatter Tone Skårdal Tobiasson har fått EcoAge grunnlegger og kona til den ikke ukjente skuespilleren Colin Firth, Livia Firth, til å mene noe om Eva Lies design. – Jeg spiste middag med Livia i Venezia i vår, og viste henne Evas Instagram-konto. Hun falt nesten av stolen, forteller Tobiasson. – Ikke minst var hun imponert over hele ideen om kjoler som brukes såpass mye og ofte, og som har så lang levetid. Det var morsomt å kunne ta med dette i boken – for å vise en side av Evas virke som få tenker på.

Ved siden av å fortelle historien om designerens vei fra William-kollektivet på 1980-tallet og fram til suksessen hun i dag har med Oslos Jubileumsdrakt som stadig er å se på Oslos politikere og andre kjente ansikter både på 17. mai og i andre offisielle anledninger; ville Tobiasson at boken skulle sette det hele i et historisk perspektiv for å gi en bedre forståelse av kleshistorie.

Med malerier, skisser og ikke minst figurer som ble laget på 1700-tallet for å dokumentere bøndenes klesskikker har vi et rikt materiale for å vite hva folk hadde på seg i hele Norge – materiale som ga grunnlaget for hele bunadstradisjonen som kvinner som Hulda Garborg sørget for å videreføre. – Dette er spennende, men mest interessant synes jeg er å observere i dag hvordan det nå er en helt klar bevegelse i Norge for å gi bunaden mye friere spillerom – både når den brukes (i sammenheng med politiske markeringer av bunadsgeriljaen) – og hvordan hver enkelt bunadsbruker får lov til å personalisere folkedrakten sin, sier Tobiasson.

Bunadspolitiet?

De fleste har fått med seg det arbeidet Kari-Anne Pedersen ved Norsk Folkemuseum gjorde i sammenheng med prinsesse Ingrid Alexandras Telemarks-bunad. – Her ser vi helt tydelig noe nytt, mener Tobiasson. – Noen vil si at «bunadspolitiet» herved er avviklet, men bunadspolitiet er en slags myte som levde sitt eget liv; det som er realiteten er at noe som hadde stivnet veldig er i ferd med å løses opp i tråd med det som er kilden, nemlig norske folkedrakter. Som jo var hvordan folk faktisk kledde seg i Norge, til hverdags, høytid og fest.

Boken er rikt illustrert fra Eva Lies fargerike designerliv; men det er selvsagt bildene av fantasistakkene som gir boken mest festfyrverkeri. Fotograf Trine Hisdal, stylist Pauline Närholm, og modell og danser Marianne Haugli yter særlig Eva Lies fantasistakker mer enn rettferdighet; det unike som løfter utsøkte stoffer, tilbehør og den personlige «touchen» når de settes sammen. Det er jo også dette som gjør at folk bruker disse plaggene mye og ofte; de føler mye større eierskap til disse plaggene enn noe de har rasket med seg i en vanlig butikk.  – Det er rett og slett noe av det nærmeste vi kommer couture i Norge, sier Tobiasson.