Du er her

Fullsatt sal på Ulldagen

Fullstappet sal i lokalene til NHO på Majorstua da norgesmester i saueklipping, Anne-Lise Haugdahl Humstad inntok scenen, ikke for å klippe sau; men for å demonstrere akkurat hvor tøft yrke hun har valgt.
Av Redaksjonen
Publisert 16.10.2019 10:27

Norgesmester i saueklipping, Anne-Lise Haugdahl Humstad


Peter Krommer viste fram plagg fra HH og Ulvang
med norsk ull; både som varmende fôr og for Ulvangs
del - i strikkedelen av plagget.

Av Tone Skårdal Tobiasson

Mest imponert var generalsekretæren i den internasjonale ullorganisasjonen Dalena White – som hadde sett Anne-Lise i aksjon i VM i Frankrike.

-Jeg må bare fortelle dere at jeg så Anne-Lise i aksjon under VM og jeg skrek meg hes for å heie på henne, fortalte White etter at norgesmesteren hadde vist videoklipp fra VM, bilder fra arbeidshverdagen og ikke minst demonstrert akkurat hvor belastende det er for kroppen å klippe de 17 000 sauene hun vanligvis gjør i året. At norgesmesteren er kvinne, er jo også ekstra morsomt; og det heiet Dalena White fra IWTO ekstra på. – Det tristeste jeg ser er at mye høykvalitets-ull går tapt, fortalte Humstad, - Det er mange grunner til det, men for dårlig kunnskapsnivå om ull er et gjennomgangstema.

I den grad flere av de som var tilstede sa klart ifra at de vil bruke mer norsk ull, blant annet kom det som et uttalt ønske fra Gudbrandsdalens Uldvarefabrik, er dette med kunnskapsnivået noe Norilia og Fatland (som samler og selger den norske ullen) må ta tak i. At norsk ull har fått – og kommer til å få – ben å gå på; kom fram i flere presentasjoner og fra hold som overrasket. Selv norgesmester Humstad kommenterte at hun merker interessen blant strikkeglade venninner som har fått øynene opp for den nasjonale råvaren.

Krise i Australia og Sør-Afrika

Det var Dalena White som åpnet Ulldagen, og pekte på flere av problemene som bransjen står overfor; ikke minst konsekvensene av global oppvarming og den tørken som nå herjer i Australia og Sør-Afrika: - Det er mange ullprodusenter som er i ferd med å gi opp, det er bare så lenge du kan basere deg på dyrefôr i stedet for gress, før det ikke lønner seg å være sauebonde.

Hun snakket også mye om sporbarhet, og muligheten for at norsk ull skal kunne spores bedre, for eksempel tilbake til et område; er interessant for flere i både norsk sports- og tekstilbransje. – Det er fullt mulig, mente Stein Terje Moen, fra Gol ullstasjon.  For blant annet Lavelan, som nå leverer fyllstoff i norsk ull til Ulvang, Norwegian Rain, Amundsen Sport, HH og Norrøna; er dette svært interessant. Peter Krommer, fra Bauer Vliesstoffe, viste også merket de allerede har utviklet for Lavelan med norsk ull – med norsk flagg.

Dagen ble avsluttet med en oppsummering av miljødebatten i kjølvannet av fire år med KRUS-prosjektet; hvor seniorforsker Ingun Grimstad Klepp ved Forbrukerforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet overrasket den fullsatte salen med å si at «vi må slutte det sterke fokuset på fiber, og i stedet snakke om hvilke materialer passer best til hva». Hadde ulldamene tatt for mye Møllers tran? Men argumentasjonen, som i hovedsak baserte seg på funnene i KRUS-prosjektet – både gjennom internasjonalt samarbeid med professor Kate Fletcher ved London College of Fashion og gjennom det voksende fokus på lokale, småskala forretningsmodeller – viser at dette er hvor ull, og særlig norsk ull, kan vinne de største slagene.  


Lars Eivind Johansen fra Aclima snakket om innovasjon
og viste fram vinnerantrekket som Scandinavian Outdoor
Group kåret til 'mest bærekraftig' - rett og slett fordi juryen
ikke klarte å ta av seg antrekket. 

– Norsk ull er en ressurs som er der, som et biprodukt av et landbruk som fokuserer først og fremst på kjøtt; det er ikke noe som vi produserer «ekstra» for ullens skyld. Den gaven skal vi ta godt vare på og produktene vi lager av denne ullen skal vi bli glad i og bruke lenge. Vi må slutte å snakke om gjenbruk, og begynne å snakke om bruk. Det er første eiers bruk og fortrinnsvis lange og gode bruk som betyr noe i den store sammenhengen, sa Klepp avslutningsvis. Redusert produksjon og forbruk og forlenget liv for produktene gjennom riktig stell – er nøkkelen til en grønn framtid. – Det som ikke nytter er å slå hverandre i hodet med utregninger som i beste fall er mangelfulle og i verste fall totalt misvisende.

 

 

 

 

Nøkkelord