Du er her

Grønne tekstiler får innovasjonsstøtte

Et grønt tekstilprosjekt fra Krøderen i Buskerud er blant de 18 norske nyskapingsprosjektene som nå skal dele på 8,5 millioner kroner fra Designdrevet innovasjonsprogram (DIP).
Av Redaksjonen
Publisert 01.11.2019 09:15

– Dette er blant de mest spennende innovasjonsprosjektene som blir satset på i Norge i tiden fremover, og støtten fra DIP er et viktig virkemiddel for å få dem på rett kurs fra dag én, sier administrerende direktør Tor Inge Hjemdal i Design og arkitektur Norge (DOGA).

For 10. gang deler DOGA ut midler gjennom DIP. Midlene sikrer at designmetodikk benyttes i idéutviklingsfasen i prosjektene, noe som leder til bedre og mer samfunnsnyttig innovasjon.

I år kjempet 79 søkere om de totalt 8,5 millioner kronene i DIP-potten. En jury bestående av fagpersoner fra DOGA, Innovasjon Norge og Forskningsrådet har valgt ut de 18 beste prosjektene etter en grundig prosess i flere faser.

Fra avskjær til grønne ullklær

Så mye som 35 prosent av mikroplasten i havet kan komme fra klær. Stadig flere nordmenn ønsker klesplagg som varer lengre og er mer naturvennlige, nedbrytbare og bærekraftige.

Aclima sitter årlig igjen med om lag 20 tonn avskjærsmateriale i ullstoff. Den norske produsenten ønsker sammen med designpartner Neue å finne bruksområder for denne ullen som potensielt kan gi flere arbeidsplasser, mer miljøvennlige produkter og ny kunnskap som hele bransjen kan nyte godt av.

Nettopp dette potensialet som spydspiss er noe DIP-juryen biter seg merke i. Det teller også positivt at Aclima er en solid bedrift med stor gjennomføringsevne, og at prosjektet er forankret helt opp på styrenivå. Derfor mottar prosjektet 374 000 kroner i innovasjonsstøtte.

Helse, mobilitet og bærekraft

Ifølge Hjemdal går bærekraft, helse og mobilitet igjen som temaer i årets søknader. Det har også kommet inn rekordmange DIP-søknader til arkitekturprosjekter. Sistnevnte er DOGA-sjefen spesielt glad for.

– Historisk har Designdrevet Innovasjonsprogram vært mer kjent blant designere enn blant arkitekter. Jeg gleder meg over at flere arkitekturprosjekter fremover kommer til å ta i bruk systematiske brukerstudier og designmetodikk i den kritiske idéutviklingsfasen, sier Hjemdal.

(Pressenytt)

 

 

 

Nøkkelord