Du er her

Mye ugjort i arbeidet for etisk handel

Det står dårlig til med nordmenns holdninger og vilje til å ta konkrete grep for å forbedre menneskerettigheter, miljøødeleggelser og korrupsjon i de landene vi importerer varer fra.
Av Ove Hansrud
Publisert 26.04.2017 08:34

Det viser rapporten «Status etisk handel – Norge 2016» - den første samlede rapporten som viser hva som gjøres innen feltet etisk handel i Norge, som legges fram i dag. Initiativ for etisk handel (IEH) står bak rapporten, som synliggjør hvordan ulike aktørers aktiviteter samsvarer med forventningene, og peker på områder som bør forbedres. Rapporten viser at bildet langt fra er tilfredsstillende.

IEH har 115 bedriftsmedlemmer, hvor det til sammenlikning var nærmere 200 000 virksomheter i Norge med en eller flere ansatte i inngangen av 2017. Det er ytterst få norske bedriftene som har påtatt seg et forpliktende partnerskap i IEH og gjennom medlemskap ønsker å ta ansvar gjennom å respektere menneskerettighetene, unngå korrupsjon og negativ miljøpåvirkning, i egne operasjoner og i leverandørkjeden. De resterende virksomhetene vet vi lite om. Vi har med andre ord langt igjen, slås det fast i pressemeldingen fra IEH.

Noen tall fra rapporten:

Bare 32 prosent av IEH-medlemmene har kartlagt alle nye leverandører med hensyn til menneskerettigheter, miljø og korrupsjon . 

Bare 41 prosent av bedriftene har bare delvis eller mangler et overordnet risikobilde.

38 % av leverandører aksepterte ordre som ikke dekket produksjonskostnadene, inkludert arbeidskraft, noe som bidrar til å presse produsentene til uforsvarlige lønns- og arbeidsforhold.

Det står ikke stort bedre til hos forbrukerne: 58 prosent av forbrukerne har høye forventninger og krav til bedriftene de kjøper varer av. Men bare 22 prosent har undersøkt nærmere de etiske og bærekraftige sidene av varene de kjøper.

 

 

 

 

 

Nøkkelord
Faktaboks

Fakta om IEH

Bakgrunnen for etableringen av Initiativ for etisk handel (IEH) i år 2000, var at fagbevegelsen, de frivillige organisasjonene og media i stadig større grad avslørte at norske selskaper bidro til brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Samtidig ga bedrifter uttrykk for at de trengte hjelp til å håndtere utfordringene i leverandørkjeden. Målet ble å lage et ressurssenter, eiet av disse ulike aktørene sammen. IEH har 115 bedriftsmedlemmer.