Uten samarbeid er vi ingen ting!

Foto: Ove Hansrud

Vi lever! Vi blomstrer! Vi utvikler oss! Viseadministrerende direktør Janne Vangen Solheim sprudler: - Det er en deilig følelse å se at det vi drømte om og hadde så stor tro på, nå er en realitet, at vi kommet opp på et nivå som gjør at vi kan fortsette å utvikle oss og la optimismen blomstre.

Se flere bilder fra Janusfabrikken her

Samhold og samarbeid

Da jeg kom hit for ti år siden handlet mye om å overleve. Nå handler det om å leve! Om å utvikle seg! Om å finne partnere og kunder som vi kan utvikle oss videre sammen med og ha langsiktige forhold til. Uten godt samhold her på Espeland og godt samarbeid med gode partnere er vi ingen ting.

Janne Vangen Solheim og Arne Fonnelnd er de nye kostene i Janusfabrikken

Vekst hjemme og ute

- Betyr det mer vekst i utlandet enn i Norge?

Hun blir brått alvorlig:

- Å nei! Det som ligger her på Espeland vil alltid være utgangspunktet vårt. Det er arven vår, og den skal vi ta vare på. Men vi er en internasjonal virksomhet med hele verden som marked. Derfor må vi må hele tiden sørge for å samarbeide med partnere som vi kan gå inn i nye markeder sammen med. Alt henger sammen. Når vi nå har klart å opparbeide et stort marked i Russland, så må vi vokse videre med kundene våre. Når de reiser på skiferie i Alpene, så forventer de å finne produktene våre der også. Derfor må vi sørge for å ha partnere som hjelper oss med å være der også.

Yttertøy kommer

I tillegg til stadig å utvikle nye modeller og produkter i undertøy og mellombekledning, må vi sørge for å finne samarbeidspartnere som gjør at vi kan utvikle oss videre og presentere en full kolleksjon. Det kommer nå! Når en kunde som har bestilt 100.000 enheter ett år, sier at han trenger 200.000 det neste år, ja så må vi sørge for å levere det. Men vi klarer det ikke alene. Vi har funnet mange nye partnere og samarbeidskonstellasjoner, så framtiden ser lys ut.

Lys framtid

- Også for de 115 ansatte i på Espeland?

- Ja, absolutt, Som sagt, dette er utgangspunktet. Den kapasiteten vi har her er selve kjernen. Det vi trenger ekstra, skaffer vi oss hos våre partnere. Å drive Janus dreier seg i stor grad om å forvalte en industriell og kulturell arv.

Janus har vært det naturlige midtpunkt for Espeland siden etableringen for 114 år siden. Noe som forplikter på mange måter. Janus er et kompetansehus med alle yrkesgrupper. Her har ansettelsesforhold, yrkene og kompetansen gått i arv, noe som har skapt en helt spesiell yrkesstolthet. Dette er en av de viktigste grunnpilarene for bedriften.

Den helt spesielle yrkesstoltheten som gjør at vi aldri går på akkord med kvaliteten. Det samme gjelder miljøkrav, hvor vi alltid har vært nøye med å tilfredsstille de krav som er stilt. Vi er sertifisert etter Øko-Tex 100. Men egentlig var dette mest en formalitet, fordi vi hadde det aller meste av rutiner inne fra før.

Laks i elva

Vi har alltid tatt miljøhensyn og sørget for å ta vare på den flotte naturen rundt oss. Vi er så heldig at vi kan farge alle stoffer i rent, norsk vann. Dette betyr at vi kan bruke mildere fargestoffer, og vi har renseprosesser som gjør at vi ikke slipper ut noen miljøskadelige stoffer.

Det går laks i elven. At vi kan tilby gjestene våre å fiske laks langs fabrikkveggene er et godt bevis på at vi tar miljøkravene på alvor. Det overbeviser våre omgivelser og samarbeidspartnere at vi mener alvor, at vi er til å stole på, sier Janne.

Og selvsagt er det en stor og spesiell opplevelse for en russer eller en franskmann å stå mellom fabrikken og elva, kjenne de voldsomme kreftene da storlaksen biter og samtidig vite at dette skjer inne på et produksjonsområde, og at det farges tøy på innsiden av veggene.

Kulturforvalter

De første produksjonslokalene sto ferdig i 1895. Siden ble det bygget ut og om etter hvert som det var nødvendig og økonomien tillot det. I de senere årene er det foretatt omfattende restaurering i flere omganger. Samtidig er det lagt stor vekt på å bevare og synliggjøre den kulturhistoriske delen.

Gründeren måtte selv finansiere og bygge Espeland stasjon for å få toget til å stoppe og unngå unødvendig dyr og vanskelig transport. Nå er Espeland stasjon restaurert og brukes i dag som møtelokaler. Innvendig henger en rekke historiske motetegninger av Audun Hetland.

I samme bygget som fabrikkutsalget er det laget et kultursenter som nå skal utvikles videre for å sikre at den unike industrikulturen lever videre. Det skal bygges kafeteria, laksetrapp og en rampe mellom bygningene og elven, slik at gjester kan fiske laks og tilberede maten selv.

Historien tas vare på i andre sammenhenger også. Fabrikken har en lang rekke mønstre og modeller som det søkes tilbake til og som inspirerer nye modeller.

Janus eies i dag av familiene Vangen og Flatebø. Administrerende direktør Vebjørn Vangen har 40 års fartstid og kan glede seg over at datteren Janne virkelig har tatt tak for å bringe virksomheten trygt videre. Det hadde ingen av dem forstilt seg for 15 år siden.

Kjøpmann og lærer

En ting var sikkert: Janne skulle aldri jobbe i Janus. Etter å ha utdannet seg som kjøpmann på daværende Kjøpmannsinstituttet jobbet hun blant annet i Sparkjøp før hun utdannet seg som førskolelærer.- Jeg var nok en underlig skapning som kalte foreldrene i barnehagen for kundene mine. Det var slett ikke vanlig den gangen, minnes hun.

Etter at hun og familien flyttet tilbake til Bergen og hun skulle ut i jobb igjen etter en fødsel, var det ledig jobb som ryddehjelp på Janus. Faren lurte på om hun ikke ønsket noe annet, men ryddehjelp ble hun. En tøff og dårlig betalt jobb, men en fantasisk læring.

- Jeg lærte alt på den harde måten, i hver eneste avdeling, og fikk en god innsikt i hvordan tingene ble gjort. Hva som var bra, og hva som var feil, og som vi måtte gjøre bedre. En utrolig viktig ballast å ta med seg videre, slår hun fast.

Store utfordringer

Senere ble hun informasjonssjef, neo som førte til hoderisting hos enkelte. Hva skulle da Janus med informasjonssjef?

- For meg var det innlysende: Vi skulle utvikle oss og vise hvem vi var. Bygge selvtillit i egne rekker og tillit hos kunder og partnere. Derfor måtte vi selvsagt fortelle hvem vi var og hva vi sto for.

Men hun sto overfor en mengde tøffe utfordringer. Da hun kom inn i bedriften for ti år siden, handlet det meste om å overleve. Janus hadde tre meget store kunder som hadde stor makt og presset priser.

- Vi innså at vi måtte innta en annen og mer selvstendig rolle. Vi la fram våre planer for de tre store kundene. En av dem forsvant. Dramatisk. Fabrikken var i krise. Permitteringsvarsler var sendt. Vi var ganske desperate. Tilfeldigvis så jeg værmeldingen sammen med markedsdirektør Arne Fonneland da det ble meldt om kuldebølge i Moskva.

- Vi reiser dit. Der trenger de varmt undertøy! Vi pakket kofferter med de prøvene vi hadde og reiste. Uten å vite noe som helst. Uten en avtale. Uten å ha sjekket noe på forhånd. Selvsagt ble vi stoppet i tollen, men vi bløffet oss gjennom ved å si at dette var tøy til våre venner.

Så dro vi koffertene gatelangs, fra butikk til butikk, inntil vi endte opp hos innkjøpsdirektøren for Mothercare-kjeden i Russland. Hun var fornøyd med kvaliteten, men ikke noe annet.

Vi måtte gjøre kraftige forbedringer med design, merking og image. Selvsagt var vi innstilt på å gjøre det som var nødvendig. Noe som var starten på et meget godt samarbeid med Mothercare, og en fantastisk utvikling i det russiske markedet.

Nye koster

Hun og Arne Fonneland var de nye kostene. Koster med ungdommelig, stiv bust, som feide i alle kroker. De kom inn i bedriften omtrent samtidig, og har alltid hatt samme filosofi om hvilken vei Janus måtte gå for å utvikle seg. Noe som selvsagt skapte reaksjoner i en tradisjonell industrikultur. Janne flirer godt når hun forteller om episoder:

- Første gang jeg sa stoffet skulle farges rosa, var det et voldsomt sjokk i fargeriet. Det hadde vi aldri gjort før. Og hadde jeg noen anelse om hva det kostet av arbeid å rengjøre utstyret, og hvor vanskelig og krevende det var? Men rosa ble det, og i dag farger Janus stoffene i alle regnbuens farger.

- Nå blir Janus mer sexy også?

- Vi har våre egne, meget dyktige designere, og har kontakt med en rekke andre designmiljøer. Samarbeidet med portugisiske Carlos Duarte er spennende og bringer oss videre.

Samhold og humør

Å gå gjennom fabrikken sammen med Janne er en positiv opplevelse og en bekreftelse på alt hun har sagt om at man ikke er noen ting om man ikke holder sammen. Her er det ikke snakk om tomme festtalefraser. Jeg har gått gjennom mange fabrikklokaler, med ledere som knapt hilser på dem de møter, og som knapt gir til kjenne at de vet hvem de er. (Sannsynligvis vet de det ikke heller.)

På Janusfabrikken er det hei og hallo overalt. Noen vittige kommentarer om hva som skjedde på julebordet. Håndtrykk og klemmer. Det er ikke viseadministrerende som kommer, men Janne. Når jeg kommenterer det, kommer det kontant, nok en gang: Holder vi ikke sammen, har vi ingen ting.

Kvalitet og sikkerhet

Fra vareinntaket går garnet til strikkesalen, hvor det strikkes både ren og ulike blandinger med ull som hovedfiber. Ferdige ruller går til stuvlager, før de går videre til fargeriet for farging og krympbehandling. Deretter splittes stoffet og legges på den såkalte ”sovesalen” hvor det skal hvile for å få tatt ut den siste krympingen.

Neste er tilskjæringen som skjer med robotstyrte lasere i en av Europas største tilskjøringsanlegg. Deretter overtar sømavdelingen og tilslutt kontroll og pakking. Dette skjer manuelt, for å sikre et optimalt kvalitets- og sikkerhetsnivå.

Gammelt og nytt

Maskinparken er et eget kapittel. Her står nytt, høyteknologisk utstyr side om side med aldersstegne maskiner som ifølge Arne Fonneland begynte å bli gamle da krigen startet. Men takket være dyktige fagfolk og en umåtelig kreativitet er det blitt vedlikehold, restaurert, bygget om og bygget om enda en gang slik at de fortsatt brukes. Dette er som på komme inn i Reodor Felgens verksted, flirer han.

Utvikle for å overleve

- Denne evnen til å utvikle den gamle maskinparken er en viktig forutsetning for å overleve. Samtidig som vi må investere i ny teknologi er det livsviktig for oss å vedlikeholde, bygge om og holde liv i de gamle, nedbetalte sliterne for å sikre kapasitet og fleksibilitet. Her kommer den bunnsolide kompetansen og yrkesstoltheten til sin rett. Dyktige fagfolk legger sin ære i å holde liv i maskinene lengst mulig, og ta de ombyggingene som måtte være nødvendige. Det hender selvsagt jeg får reaksjoner: - Du tror visst at alt er så enkelt du, at vi kan sette maskinen på hodet og trylle fram noe helt nytt! Svaret mitt er alltid det samme: Ja, det tror jeg, og det er vi bare nødt til å få til, om vi skal henge med.

Fakta om Janus

Janusfabrikken ble etablert i 1895 og er i dag en av Europas ledende produsenter av undertøy. Fabrikken er den eneste igjen i sitt slag i Norge. Janus er markedsleder i Norge og eksportandelen øker. Det er særlig kløfrie ullklær til barn og voksne Janus er kjent for.

Men også Janus´ kvalitetsundertøy i bomull er svært populært. Janus produserer store mengder industrielt undertøy for bedrifter i inn- og utland. Produktene selges under merkevaren JanusPro.

Janusfabrikken er etablert med egne kontorer i St. Petersburg, Russland og Borås, Sverige, samt merkevarebutikk på Island. Janus er også etablert med samarbeidspartnere i Spania og Kroatia. Merkevaren Janus selges til store kjeder og frittstående butikker innen tekstil, sport og industri. Janusfabrikken produserer også merkevarene Iris og Krone.

Selskapet er i betydelig vekst og øker sine markedsandeler både i Norge og på eksportmarkedet.

Janusfabrikken AS eies i sin helhet av Janus Holding AS. Janus Holding AS eies av familiene Vangen og Flatabø. Omsetningen i 2009 blir rundt 220 millioner kroner, med et driftsresultat på vel ti prosent.