Skyhøye bomullspriser - dyrere klær

Bransjedirektør Bror W. Stende

- Prisnivået på klær i Norge i dag er nær halvert i forhold til for 20 år siden. Derfor vil det ikke ha noen stor betydning for norske forbrukere om vi får en viss prisøkning.

Når vi vet at noen av årsakene til økte priser ligger i økte lønninger og dermed bedre levestandard for produksjonsarbeiderne og mer miljøvennlige og bærekraftige dyrkings- og produksjonsmetoder, bør vi nordmenn kunne leve godt med litt høyere priser, sier Stende.

Mange årsaker

HSH har laget en analyse over utviklingen i bomullsmarkedet som viser at det er flere årsaker til den sterke prisøkningen: Økt etterspørsel, lav produksjon og mindre lagre, naturkatastrofer, forsinket innhøsting i Kina og India og spekulasjon er de viktigste årsakene.

A-Index er en anerkjent målemetode for prisen på råbomull. Dette er gjennomsnittet av de fem laveste prisene fra et utvalg av ”principal upland cottons” som selges internasjonalt. Prisene oppgis i US cents pr pound (lb). Vanlig måleenhet på mengde bomuller bales (480lb) og ikke tonn.

Stabile priser i mange år

Prisen på bomull har over en lenger periode vært stabilt lave. En hovedårsak til de lave prisene er at etterspørselen hatt en relativ lav og stabil utvikling, da produsenter har dreid seg mot substitutter som nylon og polyester.

På tilbudssiden har man tilpasset seg dette ved å legge om produksjonen til andre råvarer som har gitt større avkastning (korn, hvete, soya etc). Resultatet av dette er en total verdensproduksjon som er redusert fra 121,8 millioner bales i 2006/07 til 101,5 i 2009/10. For 2010/11 er det forventet en produksjon på 115,5, viser en analyse HSH har utarbeidet.

Flere land øker produksjonen igjen, men korrigeringen tar tid.

Ulike innhøstingstider

Innhøstningstidspunktet på bomull varierer etter geografisk beliggenhet. Samtidig er produsentene avhengig av stabil tilgang til råvaren. Tilgangen til bomull når sitt bunnpunkt i august/oktober før innhøstningen fra nordlige områder er tilgjengelig.

De tilgjengelige lagrene ved enden av det statiske året fyller da etterspørselsoverskuddet. Utover sesongen øker tilgjengeligheten på nyproduksjon og lagrene vokser igjen.

Økt etterspørsel

Samtidig med denne produksjonsnedgangen har etterspørselen etter bomull tatt seg opp igjen. Forbruket av bomull falt fra 123,3 mill bales i 2007/08 til 109,9 mill i 2008/09, mens det økte til 118,5 for året 2009/10. For året 2010/11 er det forventet et forbruk på 116,6.

En sterk driver bak den økte etterspørselen er Kina, på grunn av lettelser i importrestriksjoner. For året 2009/2010 var den kinesiske importen på 10,9 millioner bales, mens den forventede importen i 2010/2011 ligger på 15, en oppgang på 38 prosent på ett år. Dette fører til en redusering av bomullslagrene som driver prisen opp.

Minkende lagre

Ved å summere lagrene tilgjengelig ved inngangen av nytt år og produksjonen det kommende året får vi et tall på det totale tilbudet. Selv om produksjonen dette året er forventet høyere enn året før er ikke dette nok til å korrigere for nedgangen i lagret tilgjengelig bomull.

Det forventede totale tilbudet i 2010/11 er 159,3 millioner bales, en gradvis nedgang fra 2006/07, da det totale tilbudet var 183,7.

I 2006/2007 var reservene ved slutten av året rundt 50,3 prosent av konsum samme året. Forventningen for 2010/11 ligger på 36,7 prosent. Noe som viser en økning i etterspørselen som ikke er tilstrekkelig dekket opp for på tilbudssiden.

Verdensproduksjonen per januar i år ligger på 115,5 millioner bales, men forbruket ligger på 116,6. Trenden fra året 2009/2010 fortsetter. Da ble produksjonsunderskuddet 17 millioner bales. Prisen ved siste beregning av A-index, 24. januar, lå på 185,7 cents/lb.

Gradvis lavere pris til høsten

Forbruket vil være høyere enn produksjonen for det femte år på rad. Dette er en av de viktigste årsakene til at analytikere peker på at prisen kommer til å holde seg relativt høye i 2011.

John Robinson (professor og Texas AgriLife Extension Service Economist) forventer at prisene om 12 måneder, desember 2011, vil ha falt til mellom 85 og 110 cent. Han forventer ikke å se priser så høye som i 2010. Han understreker at markedet vil korrigere seg (økt tilbud og prisreaksjoner på etterspørselssiden), og forventer betraktelig lavere priser i 2012.

Produksjonen øker igjen

Noe som taler for en prisreduksjon ned mot 80 cent allerede neste høst er at de høye prisene i 2009 og 2010 har ført til en økning i planting av bomull. For eksempel har Australia og Brasil allerede reagert på tilbudssituasjonen og ekspandert produksjonen.

Denne økningen vil være tilgjengelig fra april i år. Den høye prisen har også ført til at en del afrikanske bomullsprodusenter har økt produksjonen. Også land i Sør Amerika har besluttet å reservere mer land til bomullsproduksjon.

Denne korrigeringen tar tid. Ikke bare gjennom tidsspennet fra ny produksjon til høsting. Enkelte analytikere hevder det tar to år før produksjonen har tatt igjen forbruket.

En annen faktor er at store deler av 2010/2011 avlingene allerede er låst i avtaler. Dette summerer seg til 92 prosent av årets forventede eksport fra verdens største eksportør, USA. Om man ser på andre store eksportører er bildet det samme, med store andeler av årets produksjon bundet. Dette er begrunnet i at produsentene vil sikre seg tilgang på innsatsfaktorer tidlig, sannsynligvis har den usikre prissituasjon forsterket denne effekten.

Indikasjoner fra USDA peker på at tilbudet vil være på sitt strammeste opp mot oktober, før de store avlingene vil bli tilgjengelig. Frem til da kan man vente seg en spent situasjon.

Bare 10 prosent av overskuddet tilgjengelig for eksport er ikke allerede bundet i avtaler. Dette taler for en fortsatt høy pris, og ikke minst en sensitiv situasjon som er sårbar for endringer i tilbud og etterspørsel.

Andre faktorer som kan drive prisen ned er stabilt godt klima i bomullsproduserende områder. Etterspørselen vil kunne påvirkes av forventninger til nedgang i verdensøkonomien, kanselleringer av inngåtte eksportkontrakter og endringer i eksport/importpolitikk i produserende land som Kina og India.

Kilden til data er United States Department of Agricultur (USDA). Det er også her prognosene for etterspørsel og tilbud for 2010/11 har sin opprinnelse.