Oslo trenger en samlet motearena!

Det er satt i gang et arbeid for å utvikle Oslo som motearena, i regi av Norwegian Fashion Institute. Det er naturlig at Norwegian Fashion Insitute tar grep og setter seg i førersetet i en prosess som fører til at Oslo kan bli en motearena som er interessant for alle.

Men da må instituttet samtidig være forberedt på å ta beslutninger som ikke er populære hos alle og vise at det trengs en kraftfull ledelse som evner å styre (om nødvendig tvinge) de ulike aktørene under samme paraply.

I dag har vi Moteuka, Oslo Fashion Week, Mote med Mening, Nåløyet, Texcons innkjøpsmesse og en lang rekke andre mindre arrangementer som arrangeres i løpet av en måned.

Uten koordinering og uten en felles paraplyorganisasjon. Det trengs! Ingen av dagens aktører er per i dag egnet til å være paraplyorganisasjon, verken organisatorisk, innholdsmessig eller økonomisk.

Ikke for designerstyrt

Paraplyorganisasjonen må ikke bli for mye styrt av designere. Her må også de kommersielle aktørene på banen: store norske aktører som Varner-gruppen, Voice og Texcon, for å nevne noen. Store leverandørgrupper som for eksempel Bestseller og IC Company, store nordiske produsenter og leverandører, kjeder, media med interesser i bransjen og ikke minst Oslo kommune og handelstanden i Oslo. Dermed kunne det være mulig å skape et arrangement som er faglig og ikke minst kommersielt interessant for norske designere, for de etablerte aktørene, for innkjøperne og for forbrukerne.

Flere kommersielle aktører

eg ser for meg et arrangement hvor Oslo Fashion Week fortsetter å være en arena for norske designere, som en del av en større organisasjon, som i tillegg kjører arrangementer og visninger for og med kommersielle aktører.

Visninger som er mer interessante for innkjøpere enn det OFW er i dag. I tillegg bør bransjen, sammen med Oslo kommune og handelstanden i Oslo samle seg om visninger og events rettet mot forbrukerne. Dermed kunne Oslo bli en interessant motearena for mange.

Motemåned, ikke moteuke

Slik arrangementene kjøres i dag skapes det forvirring blant den aller viktigste målgruppen – innkjøperne. Når er egentlig moteuka i Oslo? Dette spørsmålet har jeg fått en rekke ganger siden det tidlig i fjor høst ble bestemt at messene i København ble flyttet en uke fram, til uke 5 i stedet for uke 6, og at Norsk Moteforum bestemte seg for å følge danskene og flytte Moteuka til uke 6 i stedet for uke 7.

Dermed skulle det være enkelt å svare, ikke sant? Slett ikke! Først måtte jeg vurdere om den som spurte, faktisk visste at moteuka, Moteuka og Oslo Fashion Week er tre forskjellige ting.

Oslo Fashion Week med visninger og events for norske designere, bestemte først langt senere på høsten at de skulle holde seg til de opprinnelige datoene, som er i uke 7.

Moteuka, som er et navn registrert av Norsk Moteforum, er rammen rundt det som skjer i og rundt Moteforums lokaler på Skøyen. Og det er det slett ikke alle som vet. Stadig vekk blandes navnene sammen, fordi de fleste sier moteuka (med liten m).

Forvirringen blir ikke mindre av at Texcons innkjøpsmesse på Gardermoen, som i mange år har vært en naturlig forlengelse av moteuka, først går fra 20. til 22. februar, altså i starten av uke 8. Mye av grunnen til at det har blitt slik i år skyldes rent praktiske ting, som at verken Texcon eller Oslo Fashion Week hadde muligheter til å endre bestillingene av sine lokaler.

Kanskje er dette en fordel for alle parter. De som står bak arrangementene får i alle fall en anledning til å tenke nytt og kvitte seg med ting som ikke fungerer. Oslo Fashion Week trekker i liten grad til seg de som kommer til Moteforum og de andre showrommene rundt i byen. Derfor er det fint å få testet ut en ny modell.

Norsk Moteforum presenterer en annerledes ramme rundt Moteuka enn før. Borte er den tradisjonelle bransjeaftenen og visningene. I stedet var det daglige underholdningsinnslag på ettermiddagene og trendseminarer. Det viktigste for de ansvarlige i Norsk Moteforum er å få huset til å fungere som en god handelsarena for leietakere og innkjøpere. Og det skjer neppe ved å konsentrere seg om en enkelt uke og lage underholdningsinnslag for et meget begrenset antall interesserte.

Tekstilforum mener det er grunn til å vurdere å gravlegge hele moteuke-begrepet. Nå må alle parter samle seg og tenke nytt. Stadig flere innkjøpere sier at de helst prøver å legge sine innkjøp enten før eller etter selve ”Moteuka” for å få bedre tid ute hos sine leverandører.

I denne ene uken er det voldsomt trøkk i de fleste showrommene. Mange innkjøpere flyr beina av seg fra den ene avtalen til den andre. Leverandørene stresser og er frustrerte fordi kundene ikke klare å holde avtalene som er gjort på forhånd. Når de først dukker opp, gjøres innkjøpene unna på et minimum av tid. Er dette virkelig den riktige måten å skaffe seg de produktene man skal leve av neste sesong?

Har du meneinger om Oslo som motearena? Kom med dem her!

Motemåned, ikke moteuke??

Jeg vil gjerne knytte noen kommentarer til redaktørens korrekte og skarpe iaktagelser.

I forrige århundre, da det het MOTEUKEN I OSLO, startet sesongen for nær sagt alle agenter og kjøpmenn, og ikke minst journalister, på mandag morgen kl. 0900 på Norges Varemesse på Sjølyst. Agentene hadde arbeidet hele helgen med å få standen klar. Moteukens leder; Einar Kvalheim og hans stab la siste hånd på pressemeldinger og materiell til presse, radio og TV. Journalistene hadde spisset blyantene og kjøpmennene hadde presset dressbuksene og de fleste hadde vært hos frisøren. ALLE i hele Norge kom til Moteuken i Oslo, fulle av forventninger og håp om store opplevelser. Enten på messen eller på by’n om kvelden. Det var kø utenfor messen kl. 0900, hver dag – og alle populære restauranter var fulle av tekstilfolk, agenter og handlere. For ikke å snakke om i alle nattklubbene.

Med andre ord; MOTEUKEN I OSLO og dens ledelse var ”Sjefene” i bransjen vår, på alle områder. Også på trendanalyser og råd om femtidens utvikling.

Messen – MOTEUKEN I OSLO – var stapp full og det var lange ventelister på å få plass, og Oslo Fashion House ble etablert. Dette lettet trykket på messen, og når Norsk Moteforum ble bygget, ble messen uinteressant og måtte stenge dørene. Ledelsen av Moteuken i Oslo, som var pådrivere av hele bransjen i mer enn 15 år, ble engasjert som administratorer i Norsk Moteforum. Etter noen måneder forsto Norges Varemesse at dette var ressurspersoner man trengte for fremtiden, og dermed forsvant den viktigste motoren i vår bransje. Når disse resurspersonene forsvant ble Norsk Moteforum tilbudt navnet MOTEUKEN I OSLO for en symbolsk sum, noe som det ikke ble noe av. Dessverre innså ikke ledelsen av Norsk Moteforum den enorme markedsverdien og mulighetene dette navnet hadde som markedsføringsobjekt. Lenge etterpå registrerte man navnet MOTEUKA, men dessverre altfor sent. Da hadde allerede mange andre brukt/misbrukt det gamle navnet.

Nå slår altså redaktøren av Tekstilforum fast, at han ikke kan svare når noen spør; når er det moteuke i Oslo! Det er forståelig. Det er bare å fastslå at ledelsen i Norsk Moteforum de siste 10 år ikke har hatt den nødvendige kompetansen om markedsføring eller om et sterkt merkenavns styrke. Håpet er at markedsførings-kompetanse kommer tilbake til Norsk Moteforum, som tross alt er det kommersielle sentrum i norsk handel med klær. Både de siste 10 år og forhåpentligvis de neste årene også

Mange vil være enige i at vi har manglet kompetansen, men også de økonomiske midlene til markedsføring. Tull! Det er brukt så mye penger til bransjeaften og varierende type visninger, at dette kunne vært en god start. Hvis man i tillegg hadde organisert seg strammere og annerledes, finnes det konkrete forslag til hvordan leietagerne i Norsk Moteforum kunne hatt innsparinger på mellom 4-10 millioner kroner i året. Som selvfølgelig skulle vært øremerket markedsføring. Men det er en annen historie.

Men jeg har stor tro på av bransjen trenger et startskudd – en dato hvor aktivitetene starter i Oslo. Så får kundene til de mest populære merkene leve med at det er kø utenfor showroom. Det er et sunnhetstegn for merket, og at kjøpmennene ikke sover, men har øyne og ører åpne.

Roy Kolltuft