Smarte tekstiler på vei
Smarte tekstiler har lenge vært underveis, men mangler fortsatt utvikling for å bli kommersialisert. Sportstekstiler har kommet lengst, og en del er allerede på massemarkedet. På Techtextil og Techprosess i Frankfurt, som går denne uken ser vi mange eksempler på at stadig flere smarte tekstiler er på vei inn i butikkhyllene.
Treningstøy som forbedrer utholdenheten vil sikkert bli etterspurt.
Treningstøy og undertøy som absorberer svette og fuktighet på en langt mer effektiv måte enn før, og som i tillegg bidrar til å øke utholdenheten. Tekstiler som absorberer og lagrer varme.
Vesker med paneler som lagrer sollys som gjør at det tennes lys på innsiden idet du drar opp glidelåsen. Fritidstøy med nye ventilasjonsmuligheter. Intelligent vernebukse med sensorer som gjør at motorsaga stopper 5 centimeter unna beinet.
Vi ser også arbeidstøy for brannmenn utstyrt med temperaturmålere slik at brukeren eller kollegene ser at det lyser gult og rødt hvis kroppstemperaturen blir faretruende høy. Eller hva med en bluse dekorert med led-celler som lyser når de får tilført CO2? Pynten lyser og glitrer stadig mer desto flere folk du får rundt deg!
I messehallene i Frankfurt vrimlet det av eksempler på at de smarte tekstilene er i ferd med å forlate laboratoriet og bli kommersialisert.
Bluse med led-celler som skinner og glitrer når de tilføres CO2.
Ny, syntetisk bæredyktighetDet blir snakket mye om bæredyktighet, og det er fortsatt et begrep som er relevant for moten i tiden fra 2012 og framover. Men begrepet har endret seg. Man kan nå snakke om en ny bæredyktighet. Tidligere handlet bæredyktighet om økologi og klimabevissthet, noe det fortsatt gjør, men med et annet utgangspunkt.
Det nye bæredyktige forbruk er drevet av fornyelse, økonomisk gevinst og effektivitet. Bæredyktighet i motebransjen startet som en trend avfødt av økonomisk overflod. Nå er ikke bæredyktighet lenger en trend, men en standard og et verktøy. Det er en selvfølge at miljøhensyn og bæredyktighet skal være inkorporert i nye materialer, teknologier og produksjonsmetoder. (Les mer om framtidstekstiler i en artikkel skrevet av Anja Bisgaard Gaede, Pej-gruppen i neste nummer av Tekstilforum).
Fritidsjakke med varmeelementer.
Vi vil se stadig flere syntetisk fremstilte materialer og tekstiler. Teknologiske prosesser i produksjonen vil fremme en mer økonomieffektiv framstilling. Det er ikke en trend, men sunn fornuft.
De ”kunstige” tekstilene viser seg å være like, eller enda mer bærekraftige enn naturmaterialene. Det samme gjør seg gjeldende i produksjonen. Med de økende råvareprisene er denne utviklingen kanskje en nødvendighet.
Ny fargeprosess
Et eksempel på ny teknikk som hører inn under bæredyktighet kommer fra Clariant. Den sveitsiske kjemigiganten har lansert en ny, bærekraftig fargeprosess for innfarging av denim. Virksomheten lover designere og produsenter den mest bærekraftige og ressursbesparende fargemetode til nå. Navnet på denne prosessen er det noe kryptiske Pad/Sizing-Ox. Prosessen bruker opp mot 92 prosent mindre vann enn konvensjonelle metoder, og det forekommer nesten ikke spillvann. I tillegg sparer prosessen både energi og bomull sammenlignet med tradisjonelle metoder.
Smarte tekstiler har et stort potensial, men har ennå ikke fått noe stort gjennombrudd. De har lenge vært underveis, men mangler fortsatt utvikling for å bli kommersialisert. Selv om det er snakk om meget intelligente tekstiler i tekstilbransjen, er det fortsatt en kløft mellom utviklingen og forbrukeren.
Det kommer av at det primært er profiler innenfor teknikk og elektronikk som arbeider med å gjøre tekstiler smartere. Det er derfor behov for at ”nerdene” må jobbe sammen med de kreative for at teknologi og tekstiler skal integreres på en brukbar og kommersiell måte.
Vernebuksa stopper motorsaga når den kommer nærmere enn 5 centimeter.
Dette gjelder først og fremst for sammensmeltingen av bekledning og kommunikasjonsteknologi. Men mulighetene er store, fordi vitenskapen og teknologien de neste ti årene vil bevege seg i stor fart. Kanskje dobbelt så raskt som vi har sett de siste 50 årene. Derfor kan vi se de første spennende – og kommersielle – smarte tekstilene i perioden 2012 – 2015.
Dynamisk mønster
Smarte eller intelligente tekstiler er en bred betegnelse som gjelder mer enn bare fibre og materialer. Og de har bred appell og anvendelse: Forsvar og beredskap, helsevesen og sport. Det siste leddet som mangler for å gjøre smarte tekstiler anvendelige til hverdagsmote er det estetiske. Der som funksjonen eller det smarte også berører estetikken og bidrar til nye perspektiver. Ved å arbeide ut fra et estetisk utgangspunkt er det større sannsynlighet for at smarte tekstiler forlater laboratoriet og kommer i vanlig bruk.
Et eksempel er et smart tekstil med dynamisk mønster. Et mønster som kan skape forskjellige estetiske uttrykk. Forvandling av striper til kuber. Med andre ord et tekstil som kan endre sitt estetiske uttrykk, og som forandrer tekstilet fra et statisk til et dynamisk materiale. Du kan endre mønsteret i antrekket ditt etter humør og anledning!
Endringen i mønsteret gjøres mulig med integrasjon og forbindelse til elektroniske komponenter i fibrene. Det er et nytt, moderne ”designhåndverk” som fusjonerer tekstiler, elektronikk og IT. Det interessante ved dynamiske tekstilmønstre er at IT og elektronikk er basiselementene i det estetiske uttrykket.
Strømledende tekstiler
Å integrere elektroniske komponenter gir ikke bare muligheter for å endre mønstre og uttrykk. Her er det også muligheter for lysende tekstiler, eller tekstiler som kan brukes som sensorer, være varmegivende, skifte farge eller lede elektrisitet. Og når tekstiler kan lede strøm, er mulighetene mange. Allerede nå har det lyktes forskere tilknyttet universitetet i Borås å skape et strømledende tekstil ut av allerede tilgjengelige (og kommersielle) tekstiler som viskose og polyester. Det kan la seg gjøre via en overflateteknikk med ledende polymer.
Biocouture
Tanken bak et nytt, sunt (heller ikke-skadelig) tekstil er å kunne dyrke tekstiler på samme måte som man dyrker alt mulig annet. ”Tekstilet” har fått navnet bioCouture, og konseptet bak går ut på å dyrke fram et tekstil av bakteriecellulose lagt i en teoppløsning. Massen tørkes til en sømløs form og sys deretter sammen til klær. Foreløpig er det laget jakker og kjoler som farges med naturlig farge. BioCouture kan utfordre lær som et bærekraftig alternativ. Bak materialet står motedesigner Suzanne Lee og forsker dr. David Hepworth fra Central Saint Martins.
Energear
Et annet helse/prestasjonstekstil kommer fra Schoeller og heter Energear. Det er et tekstil som kan sikre at kroppens overflødige energiproduksjon kan gjenbrukes. Det fungerer ved å reflektere kroppens infrarøde stråler. Effekten er at de infrarøde strålene øker blodsirkulasjonen, som dermed øker oksygentilførselen i blodet, noe som kan ha positiv virkning på kroppens ytelse. Kortere oppvarming, forebygging av for tidlig utmattelse og forbedret restitusjon. Med disse egenskapene er Energear relevant både for sportsbekledning, arbeidsklær og vanlige klær.
Ecopure
Det Tokyo-baserte Teijin Fibers har utviklet en hudvennlig polyesterfiber med en PH-verdi lik hudens. Tekstilet har navnet Ecopure og er den første kommersielle polyester med permanent PH-kontroll. Tekstilet er velegnet til sportsklær. Fordi lignende bomullsbaserte tekstiler har lengre tørketid. Ecopure har også flere sunnhetsfremmende egenskaper som blant annet å være lukthemmende og forebygge tørr hud samtidig med at den fremmer hudens gode bakterier som bevarer huden sunn.
Droopnet
Et annet nytt, revolusjonerende tekstilprodukt går under navnet Droopnet. Designeren bak er Imke Hoehler, som har utviklet et tekstil som kan fange opp fukt fra luften og på den måten samle opp vann. Foreløpig er tekstilet utformet som et teltlignende nett satt opp i eksempelvis Chile, Haiti og Nepal, hvor det er langt mellom vannforsyningene. Men teknologien kan overføres til andre produkter som for eksempel utendørsbekledning. Selve tekstilet er laget av polypropylene med både horisontale og vertikale fibre som danner et trekantmønster. Vannet samles i tekstilet, hvor det også filtreres og ender opp i en oppsamlingsbeholder. (Kilde: Anja Bisgaard Gaede, Pej-gruppen)