Klesbransjen grønnvasker i nettbutikkene

Forbrukere vil gjerne handle bærekraftige klær. Men klesbransjens bruk av villedende merking gjør dette umulig, skriver Forbrukerrådet.

De har derfor gått kleskjedenes grønne påstander etter i sømmene, noe som avdekker utstrakt bruk av villedende markedsføring for å få kunder til å tro at klærne de kjøper er mindre miljøskadelige enn de egentlig er.

Ord og begreper som conscious, let’s clean up, sustainable, recycled, responsible, green og ecological går igjen, både på butikkenes nettsider og på merkelapper festet til klærne. Disse merkene er oftest uten innhold og beregnet for å lure forbrukere til å kjøpe mer klær med mindre dårlig samvittighet.

Ulovlig grønnvasking?

– Denne type feilmerking er det vi kaller grønnvasking, noe som gjør det umulig for oss forbrukere å ta miljøbevisste valg. Klesbransjen hadde en frist til 1. mai i år med å rydde opp. Det har ikke skjedd. Nå har Forbrukerrådet sett seg lei og klager fem store kleskjeder inn til Forbrukertilsynet der de risikerer høye bøter for brudd på markedsføringsloven, sier Inger Lise Blyverket som er direktør for Forbrukerrådet.

Miljøskadelig garderobe

– Klær er svært miljøbelastende og fører til store naturskader, både under produksjon bruk og avhending. I tillegg benyttes det flere tusen kjemiske stoffer i produksjonen. Kleskjedene prøver derfor å tilsløre hvor miljøbelastende klærne de selger er, gjennom utstrakt grønnvasking, noe denne undersøkelsen tydelig viser, sier Blyverket.

Forbrukertilsynet er myndigheten som kontrollerer at næringslivet ikke benytter seg av villedende eller usann markedsføring.

– Klesbransjens bruk av merker uten innhold er etter vårt syn svært villedende og dermed i strid med markedsføringsloven, noe vår klage til Forbrukertilsynet forhåpentligvis vil sette en stopper for, sier Blyverket.

Dette har Forbrukerrådet undersøkt

Forbrukerrådet har sett på hva som møter den miljøbevisste forbrukere i fem av de største klesbutikkene på nett: H&M, KappAhl, Zalando, Bestseller og Gina Tricot.

Butikkene er vurdert etter tre kriterier:

1. Merking av enkeltplagg

Det enkelte produkt må være merket korrekt og det må komme klart frem hva som er grunnlaget for å merke det som bærekraftig.

2. Bruk av merkeordningen Better Cotton Initiative i markedsføringen

Ved bruk av BCI i markedsføringen av enkeltplagg må det fremgå at det ikke kan garanteres at klesplagget i seg selv inneholder “bedre bomull”. Miljøfordelen BCI-programmet gir, kan ikke knyttes til det enkelte plagget som kjøpes siden merkingen bygger på en såkalt “massebalanse”-tilnærming for hele bomullsproduksjonen. Enkelt sagt betyr det at kjøp av plagg fra medlemmer av BCI kan være med på å øke etterspørselen etter bomull som er produsert på en mindre miljøbelastende måte, men det kan ikke garanteres at det aktuelle produktet som blir kjøpt har en miljøfordel i seg selv.

3. Produktets miljøfordel sett i forhold til markedet

Et produkt må være innenfor den beste tredjedelen av tilsvarende produkter på markedet for å kunne markedsføre seg med miljøpåstander.

Undersøkelsen avdekker flere tilfeller der Forbrukerrådet mener forbrukeren blir villedet av uklare eller udokumenterte bærekraftspåstander

Her er Forbrukerrådets klagebrev.