Er ull gull eller hår i suppa?

Tross pandemien, tross klimakrisen, er det en optimisme som gjennomsyrer tekstilbransjens konferansearenaer, enten ull, eller bærekraft er hovedtema. Spørsmålet vi må stille er om denne optimismen er berettiget, eller om fremtiden virkelig er så lysegrønn. I beste fall er dette ullent.

Vi begynner med en tur til Gotland, dessverre virtuelt for oss, selv om mange deltagere i Baltic Wool Conference var der og fikk omvisning både på et lite, lokalt spinneri og det store ullvaskeriet som er bygget opp på øya. Keynote taler dag én av to, var Dalena White, generalsekretæren i International Wool Textile Organisation, som forsøkte å vekke tilhørernes engasjement for kampanjen Make the Label Count (http://www.makethelabelcount.org/) som skulle lanseres uken etter i Brussel ved siden av å fortelle om flere nye anvendelsesområder for ull. Så allerede her begynte slalåmkjøringen.

«I Kina er de pålagt å spare energi, så mye av produksjonen er nedstengt,» fortalte hun med tanke på det tradisjonelle markedet for hoveddelen av norsk ull, som går til Kina for å bli spunnet til garn til vegg-til-vegg-tepper. Dette markedet har ligget nede under koronaen, og håpet var at det ville ta seg opp igjen nå. Det skjer da tydeligvis ikke, så å finne nye anvendelsesmuligheter for den norske ullen som hittil er blitt eksportert, er derfor maktpåliggende. Dag to ga innblikk i mange muligheter, dog er de fleste såkalte «non-woven» produkter, og ikke noe som bygger på norske spinneriers kompetanse. Det er et helt annet marked der ute for ull som ikke passer så godt i spinnemaskiner, men som kan bli fôr til konvolutter (i stedet for bobleplast), bleier, lyddempende vegginstallasjoner og mye mer. Hva med en gravurne i ull?

Naturfibre under press

Så mens innovasjonsviljen er på topp for ull, er det helt andre skjær i sjøen. Som allerede skrevet om i Tekstilforum, er naturfibrene under press i sammenheng med EUs nye Product Environmental Footprint (PEF) plan for merking av alle produkter på det europeiske markedet under utgangen av 2022 (https://www.tekstilforum.no/kronikk-miljo-og-baerekraft/eu-truer-bunaden/740387). Og selv om dette var et sentralt tema i Whites foredrag, var det tydelig at konferansens deltagere ikke helt hadde fått med seg hvor alvorlige konsekvenser dette kan få for ull, silke, alpakka, skinn og bomull. «Mener du at ull bedømmes som ikke miljøvennlig?» var de vantro reaksjonene i arbeidsgrupper. Etter å ha forklart det hele i detalj, gikk reaksjonene fra vantro til sinne.

Det same skjedde uken etter under Ulldagen i Oslo. Det vil si, det første som skjedde var at Marion Tviland fra Norilia presenterte nye tall fra en forbrukerundersøkelse om norsk ull. For ull generelt, var dette en oppløftende undersøkelse, som viste at ull er populært for norske forbrukere. Men litt mer overraskende var at selv om 48% sier de foretrekker norsk ull, mente 44% av de som hadde kjøpt ullundertøy de siste seks månedene, mente dette var i norsk ull. Som de fleste opplyste lesere av Tekstilforum vil vite, er nesten alt ullundertøy på markedet i merinoull, med opphav på langt sydligere breddegrader enn Norge. Undersøkelsen dokumenterer dermed ikke bare positive holdninger til norsk ull, men også massive kunnskapshull.

Ullent tåkeprat

Det ble en full dag med variert program, og etter hvert en diskusjon også om PEF og konsekvensen for norsk ull. Igjen var det en reise fra vantro til forbløffelse og så raseri. Og dermed var det mange, både under Baltic Wool Conference og Ulldagen som valgte å melde seg på lanseringen av Make the Label Count. Her fikk de oppleve Livia Firths keynote innledning, en langdryg EU byråkrats ulne tåkeprat og sjefen for La Federation de la Haute Couture et de la Mode fremme faren for lokale håndverks fremtid. Og til slutt fikk professor i klær og tekstiler, Ingun Grimstad Klepp, ordet. Og da smalt det.

Det ble EU byråkraten mot OsloMet professoren 0-1. Paola Migliorini, med den fine tittelen Deputy Head of Unit, DG Environment, European Commission, hadde tydeligvis ikke fått med seg at Klepp er en av verdens ledende eksperter på forbruksfasen og levetid på klær og mente alt Klepp brakte til torgs ville bli løst ‘over tid’. Resultatet var at Klepp sa at om PEF gjennomføres slik det ser ut i dag uansett hva som skjer videre, «risikerer EU å stå for verdens største grønnvaskingsprosjekt». Dette er blitt sitert flere steder, og satte tydelig EU byråkraten i forlegenhet. Men flere har reagert på hvor absurd det er at man påstår at «ting skal rettes opp senere» når skaden vil skje allerede mot slutten av 2022, om ikke før.

Gammeldags tilnærming

Copenhagen Fashion Summit foregikk parallelt med Baltic Wool Conference, som gjorde det litt vanskelig å følge begge. Tema her var akkurat noe av det Klepp så tydelig poengterte i paneldebatten på MTLC lanseringen: At volumet og frekvensen av nye varer på markedet ikke telles i PEF, og dermed er hele diskusjonen rundt vekst ullen. Det var, ifølge flere eksperter, en gammeldags tilnærming til diskusjonen som var utgangspunktet; ikke den nye radikale, paradigme-skiftende tilnærmingen som vinner terreng i akademia (om ikke i forretningsverdenen).

Motebransjen må bli voksen

Men én stemme slapp til, professor i økonomi ved Cambridge Universitetet, Tim Jackson, som er en av nestorene i det som kalles ‘degrowth’ eller ‘post-growth’. «Motebransjen må bli voksen. Den har lenge hatt voksesmerter, men se til oss mennesker. Vi vokser bare til vi blir voksne, da slutter det. Vi kan selvsagt vokse mentalt, emosjonelt, men ikke i høyden. Det er det motebransjen må forstå.» Underforstått: Taket er nådd og vel så det.

Han la til at det er symptomatisk at flere dør av «overconsumtion than of malnutrition» i dag. Mulig motebransjen kommer til å lide samme skjebne.