Bok om den bærekraftige drømmegarderoben
Designer Nina Skarra har allerede gitt ut en strikkebok, og er nå aktuell med boken Skap en bærekraftig drømmegarderobe (Cappelen Damm).
Av Tone Skårdal Tobiasson
Her er tradisjonelle styling-råd satt i sammenheng med hvordan å nærme seg en mer bærekraftig tankegang. Med seg på laget har hun fått Else Kåss Furuseth som blir med på Skarras ni-trinns skaprens.
Boken er delikat og luftig, med fine bilder av Bjørn Opsahl; og føyer seg inn i bøker som ønsker å gi leserne verktøy for å bidra positivt i sine egne liv. På vårparten kom Jordnært – enkle tips til en mer miljøvennlig hverdag (Pilar) skrevet av Radical Broccoli-søstrene Anette og Susanne Bastviken. De tok for seg et mer miljøvennlig klesskap med klesvask, de fem R-ene (Refuse, Reduce, Reuse, Recycle, Repair), dyrevelferd, miljøsertifisering og andre utfordringer.
Nå kommer boken som kun ser på klær og tekstiler; og vier seg til mange av de samme temaene – men nødvendigvis forsøker å gå mer i dybden. Nina Skarra har lest både eldre og nyere rapporter fra inn- og utland om klesforbruket vårt og konsekvensene for miljø og helse, og bygger mye på sin egen erfaring som motedesigner med fokus på bærekraft. Hun forsøker også å lære leseren hvordan å gjenkjenne god kvalitet, noe som ikke nødvendigvis er en enkel øvelse.
En utfordring med boken, er at den henvender seg kun til kvinner, og da nødvendigvis de med overfylte skap som roper på en ‘renselsesprosess’. Det kan jo hende menn trenger like mye en tilsvarende opprydning, selv om man gjennom media stadig får inntrykk av at det er oss kvinner som er de verste synderne på shoppingfronten. Else Kåss Furuseths garderobe er nok ikke representativ for ‘hvermannsens’ klesskap – for her et det mye strass, paljetter og gull – så akkurat den delen av boken har mer underholdningsverdi enn nytteverdi.
Ved siden av kroppsfasonger og fargelære slik vi kjenner fra tradisjonelle styling-bøker; går Skarra inn i tekstilenes verden – med noen feilskjær. Det heter ikke ‘organisk bomull’ (den riktige betegnelsen ‘økologisk’ brukes heldigvis nesten gjennomgående), og hvorfor alpakka skal være bra for allergikere (hvilken type allergikere?) vil jeg sette et stort spørsmålstegn ved; også at kasjmir er tre ganger så varm som saueull. Her spiller det jo mer inn om det dreier seg om kamgarn eller kardegarn, om plagget er strikket så det isolerer med luft, osv. osv. Det er også litt forvirrende at Skarra deler materialer i vevde eller jersey; folk flest vil jo gjenkjenne det siste som strikket – et begrep alle forstår.
Uansett, å få mer ut av klærne du allerede har, er det beste for miljøet. De fleste av oss har klær vi burde aktivisere mer og ikke ‘spare på i tilfelle ditt og datt’. For om du tar deg tid til å dykke inn i garderoben og bli bedre kjent med det som allerede er der og ta lærdom av de tingene som du har fått mye bruk ut av og som har gitt deg mye glede – så kan du også handle bedre neste gang du faktisk trenger noe nytt. Så ja til mer kunnskap om hvordan å bruke klærne bedre. Siste ord om dette, er neppe sagt – eller skrevet!