Store Corona-konsekvenser for tekstilbransjen

Corona-viruset har allerede store konsekvenser for verdens handel. Det gjelder også for den norske tekstilbransjen. Både i form av færre kunder og leveringsproblemer. Her gir advokat Henrik Renner Fredriksen råd om hvordan de ulike aktørene i bransjen skal forholde seg.

Publisert

rske aktører, enten vi snakker om agenter, distributører eller klesbutikker, står nesten sist i rekken av en global verdikjede fra produsent til sluttbruker. Når verdikjeden ikke fungerer fordi produktene som skal selges til sluttbruker ikke kan produseres og/eller transporteres som normalt, betyr det at handelen stopper opp.

Agentens situasjon

Når det gjelder leveringsutfordringer, må man skille mellom de ulike aktørene. Som agent er man ikke direkte ledd i omsetningskjeden, og vil ikke være ansvarlig mot kunde for manglende levering. Men situasjonen vil naturlig nok påvirke agentens omsetning. Det blir vanskelig å få inn ordre når leveringsutsiktene er usikre, og det kan være slik at man ikke får de prøvene man trenger. Det er nærliggende å anta at agenten ikke vil kunne fremme krav mot hovedmannen i en slik situasjon. Erstatning etter agenturloven krever at hovedmannen har opptrådt uaktsomt, jf. agenturloven § 8. Det vil neppe være tilfellet hvis leveringsproblemene skyldes viruset.

Butikkens situasjon

Som butikkeier vil egen posisjon ved uteblitt levering bero på de salgs- og leveringsbetingelser som er avtalt, og man må derfor begynne der. Hvis det ikke er avtalt noe særskilt, vil kjøpslovens regulering komme til anvendelse hvis det er snakk om levering fra norsk distributør. Hvis det er snakk om utenlandsk leverandør (f.eks. der ordren er fomidlet fra en agent for utenlandsk hovedmann), vil det ofte være retten i leverandørens hjemland som er styrende (avhenger av lovvalgsreglene). Hvis vi forutsetter at coronaviruset innebærer at leverandør er forhindret fra å gjennomføre avtalen, vil butikk ikke kunne kreve levering eller erstatning som følge av forsinkelsen/uteblitt levering. Kjøpsloven er imidlertid ikke til hinder for at man hever avtalen hvis forsinkelsen er vesentlig eller det er mest sannsynlig at leverandøren ikke vil kunne levere. Da kan man ii stedet bestille varen fra en aktør som ikke er forhindret av viruset.

Advokat Henrik Renner Fredriksen

er advokat og partner i Advokatfirmaet SGB Storløkken AS. Han arbeider i hovedsak med agent- og distribusjonsrett og franchise. Han har betydelig erfaring på området, og sitter blant annet i et internasjonalt ekspertutvalg på agent- og distribusjonsrett. Henrik er medlem i International Distribution Institute, og er forfatteren av de norske kapitlene om agent- og distribusjonsrett i Kluwer Law Internationals «International Encyclopaedia of Agency and Distribution Agreements». Henrik er også styreleder i Norwegian Fashion Center.

Distributørens situasjon

For norsk distributør som kjøper og selger i eget navn og regning, vil man i motsetning til agent være direkte involvert i verdikjeden. Det betyr at man er kjøper i relasjon til bakenforliggende ledd og selger i relasjon til sin kunde. Også her vil man måtte ta utgangspunkt i de avtalene som gjelder. Mot kunde opererer man kanskje med egne salgs- og leveringsbetingelser. I motsatt fall blir situasjonen som over, dvs. at kjøpslovens regler kommer til anvendelse. Mot egen leverandør vil man måtte se på distribusjonsavtalen, evt. salgs- og leveringsbetingelser som gjelder i tillegg til distribusjonsavtalen. Også her vil manglende regulering gjøre at bakgrunnsretten slår inn, og da vil lovvalgsreglene avgjøre om vurderingen skjer etter norsk eller utenlandsk rett.

Hvordan redusere risiko?

Uansett er realiteten at vareflyten påvirkes og at dette går ut over aktørene som rammes. Det er lite man får gjort med situasjonen, men det gir uansett grunn til å reflektere over hvor risikoutsatt man er som aktør. Hvilke muligheter har man for å redusere en slik risiko? En side av dette er at man bør tenke mer rundt innholdet i de avtalene man inngår. En annen side av det er at jo mer avhengig man er av en hovedmann/leverandør, jo mer utsatt er man for det tilfelle at hovedmannen/leverandøren rammes. Det kan ofte være lurt å spre risiko ved å ikke legge alle egg i en kurv. Den type tanker hjelper naturlig nok ikke i den konkrete situasjonen man er oppe i. Men det er antakelig ikke siste gang en global verdikjede vil bli utsatt for problemer.

En annen sak er at corona-viruset vil legge en demper på sluttkundes ønske om å kjøpe produktene som rent faktisk kommer fram til butikk. Man må nok derfor regne med å bli påvirket av dette uansett hvor rammet man er av leveringsutfordringene.