Fattigdom, underernæring, adskillelse fra barn og familie og et liv i slummen. Slik er livet for mange av de tre millionene kvinner som arbeider i tekstilbransjen i Bangladesh – og som syr klærne våre.
Bilde fra Swedwatch sin rapport ”En förlorad revolution?”. Rappoorten er utarbeidet av Svenska kyrkan, Peace&Love Foundation, Finnwatch samt RFSU.
Svenske Swedwatch la nylig fram rapporten ”En förlorad revolution?”, om kvinnene som syr klærene våre i Bangladesh. Rapporten er basert på dybdeintervjuer med 30 kvinner i Dhaka, som arbeider på fabrikker som syr klær til både det skandinaviske, europeiske og amerikanske markedet.
Økte lønninger vil tjenes inn
Rapporten viser at en rekke grunnleggende menneskerettigheter krenkes. Til tross for massiv overtid, tjener ikke kvinnene i tekstilindustrien nok til å dekke grunnleggende behov som næringsrik mat, medisiner eller et skikkelig sted å bo.
– Ved å øke lønningene vil det endre levevilkårene for disse kvinnene såpass mye at de aller fleste virksomhetene raskt ville kunne tjene inn de økte kostnadene i form av lavere sykefravær, bedre effektivitet og økte arbeidsressurser, sier Marcus Borley, seniorrådgiver i Initiativ for etisk handel (IEH), til etiskhandel.no.
Rapporten viser at kvinnene utsettes for trakassering og seksuelle overgrep i den trangbodde slummen de bor, og på vei til og fra jobb. Og etter endt 12-timersskift på fabrikken, venter husarbeidet hjemme. Mange av kvinnene blir også tvunget til å leve adskilt fra barna sine.
– Utenlandske bedrifter har ansvar
Tekstilindustrien står for 80 prosent av Bangladesh sine eksportinntekter, og landet har blitt den nye ”hot spot” innen tekstilbransjen. Her er kostnadene lave, og Kinas økte levekostnader gjør at det er billigere å ha produksjonen her.
Selv om det i utgangspunktet er Bangladesh sitt ansvar å ivareta grunnleggende menneskerettigheter, hviler det også et stort ansvar på bedrifter som har virksomhet i landet, påpeker Marcus Borley.
Han mener den eneste veien å gå er et flerpartssamarbeid mellom myndigheter, arbeidstakerorganisasjoner, industrien og bransjeinitiativer – og ikke minst gjennom å innlemme kjønnsperspektivet i CSR-strategier.
– Alle vil på sikt tjene på at disse kvinne får en verdig lønn. Vi kan rett og slett ikke godta at dette er en tapt kamp for millioner av kvinner. Det er en lang vei å gå, men skal vi lykkes må vi får til et samarbeid, sier Borley til etiskhandel.no
