Danske Bank: Bekymret over utviklingen i detaljhandelen

Ifølge rapporten har møbel og interiør og byggevare til nå beholdt greie marginer. Handel med «bredt utvalg» inkluderer en del større aktører som har hatt stor suksess med sine konsepter. Men også her ser vi at det er økende press.. Med pågående konsolidering i mange bransjer, for eks byggevare, tror vi at konkurransen bare vil ytterligere tilspisse seg i alle kategorier i årene som kommer, heter det.

Tallene representerer nøkkelspillere i hvert segment, ca 300 selskaper i Norden, hvorav ca 90 i Norge. Brorparten av selskapene vil være i detaljhandelen, men det er også selskaper som har både grossist- og detaljledd.

Andre momenter

Ifølge tall fra analyseselskapet Experian gikk 1.042 handelsbedrifter konkurs i 2018. Det er en økning på 22,7 prosent sammenliknet med samme periode året før. SSBs detaljomsetningsindeks viser at utviklingen i detaljhandelen har vært ganske flat fra 2015 og frem til i dag. Danske Bank tror imidlertid mye av dette skyldes økningen i strømprisene. Norske forbrukere har en tendens til å bruke opp lønnen sin hver måned, og jo mer som går til strøm, jo mindre går til forbruk. Uansett viser disse tallene at handelsmønstrene er i endring.

Kjøpesentre sliter

Butikkdøden begynner også å smitte over på kjøpesentrene. En rapport fra Kvarud Analyse viste at halvparten av landets 60 største kjøpesentre hadde fall i omsetningen i 2018s tre første kvartaler.

Størst endring i netthandel

Den største endringen skjer i netthandelen. Ifølge DIBS sin seneste rapport om norsk e-handel, vil vi sette ny rekord og handle for nærmere 145 milliarder kroner i 2018, en vekst på 17 prosent. Selv om dette er mye, anslår vi at netthandelen står for under 10 prosent av den totale handelen i Norge. Mange hevder at omtrent 30 prosent netthandelsandel kanskje vil være et mer naturlig nivå i fremtiden.

Tjenestekonsumet øker

Tjenestekonsumet øker, fra ting til kjøp av tjenester. Det betyr at vi bruker mer penger på spa, ferier, restauranter og massasje, og mindre på fysiske varer. Vi er heller ikke interessert i å eie så mye. Delingsøkonomiprodukter som for eksempel nabobil blir mer og mer populære.

Mindre innovasjon

En annen årsak til manglende salg er at det er lite innovasjon i produktene. Vi ser det egentlig best når det kommer innovative produkter som selger bra. Det har vi sett med produkter som felleski og Google Home, som virkelig løfter detaljhandelen. Det kan tyde på at kjøpekraften er der, men at det må komme noe virkelig nytt på markedet for at forbrukerne skal bry seg om å kjøpe det. De har det meste fra før.

Hva kan handelsnæringen gjøre?

- Det er fortsatt tidlig å endelig konkludere, men en del trekk gjør oss urolige. Den største endringen finnes hos dem som driver i handelsnæringen, både blant butikkeierne og fysiske butikker, heter det i rapporten fra Danske Bank, som oppfordrer detaljhandelen og kjøpesentrene til å komme med mottrekk:

- Enn så lenge har vi sett lite til kjøpesenterdøden. Kjøpesentrene har vært flinke til å fylle opp tomme lokaler med nye butikker eller servicebedrifter. Men det er en del urolige trekk. I Norge har vi den høyeste kjøpesentertettheten. Det gjør oss sårbare. Spesielt er vi urolige for kjøpesentrene i distriktene som allerede sliter med fraflytting og lite besøk.

- For pressede butikker kan økt salg av tjenester være løsningen. For eksempel er det vanligere og vanligere å tilby frakt og montering av TV-en hjemme. På selve TV-salget er marginene lave, men i tilleggstjenestene er det gjerne mer å hente.

- En annen løsning kan være å endre kjøpesentrene og fylle dem med andre tilbud. I Oslo ser vi blant annet det Olav Thon-eide Storo-senteret gjøre nettopp dette. De seneste årene er det bygd kino i nærheten av kjøpesenteret, og det har vært en betydelig økning i restauranter og andre spisesteder. Den planlagte Økern-senteret, hvor det blant annet skal bygges badeland, er det annet eksempel på andre typer tjenester man kan fylle et senter med enn bare handel.