Coronaviruset og konsekvensene for tekstilbransjen

I forrige uke skrev jeg en artikkel om Corona-viruset. Fokus var på utfordringer rundt det å få varer inn til landet. Verden ser ganske så annerledes ut nå. Butikkene er i ferd med å stenge ned og nekter å ta imot de varene man har bestilt. Hvordan skal aktørene håndtere dette?

Publisert

Utgangspunktet for artikkelen er at det foreligger en bindende avtale mellom butikk og salgsleddet bakenfor, dvs. distributør/leverandør. Det betyr at selger er forpliktet til å levere og kjøper er forpliktet til å ta imot varene og betale kjøpesummen. I den situasjonen vi nå står midt opp i er imidlertid situasjonen at mange butikker ønsker å unngå levering/betaling, mens selgersiden på sin side er avhengig av å få levert og betalt.

Spørsmålet er om kjøper – butikken – kan fri seg fra avtalen.

Hvis vi forutsetter at varene er levert og at det som gjenstår er betaling fra kjøper, vil kjøper vanskelig komme seg ut av avtalen med mindre det er avtalt returrett eller partene blir enige om dette. Manglende betaling blir da å forfølge som et ordinært pengekrav. Men i den vanskelige situasjonen vi står opp i kan det nok være krevende å få inndrevet alt utestående.

Mer relevant er kanskje situasjonen der varene ennå ikke er levert til kjøper. Hva gjelder da?

Vurderingen må ta utgangspunkt i avtalen mellom partene, som typisk vil være selgers salgs- og leveringsbetingelser. I den grad disse inneholder relevant regulering, vil det være i form av en avbestillingsrett mot betaling av en fastsatt prosentandel av ordreverdien eller ved at kjøper skal erstatte det dokumenterte tapet. I den situasjonen vi nå står ovenfor vil tapet for selger fort være den avtalte kjøpesum siden det vil være vanskelig for selger å finne alternative kjøpere.

Dette er imidlertid bare et utgangspunkt. Med mindre avtalen eksplisitt har regulert vekk muligheten vil kjøpslovens (hvis norsk selger) regler og/eller ulovfestede prinsipper om force majeure virke inn. Det sentrale poenget er at kjøper ikke vil være erstatningsansvarlig for selgers tap som følge av at avtalen ikke gjennomføres dersom det foreligger en «hindring utenfor kjøperens kontroll og som han ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.»

Hvorvidt det er tilfellet må vurderes konkret. Vilkåret vil rimeligvis være tilfellet dersom butikken er tvunget til å stenge eller dersom butikken må holdes stengt som følge av at personalet er hjemme i karantene eller liknende. Men det gjelder fysiske butikker. Der kjøper driver nettbutikk vil slik omsetning ikke rammes. Det er neppe heller noen hindring utenfor ens kontroll at kundene uteblir. Det er ikke en hindring for avtalens gjennomføring, men en hindring for kjøpers videre salg til sluttbruker. I utgangspunktet tenker jeg derfor at en butikkeiers valg om å stenge butikken midlertidig ikke fritar butikken fra avtalen.

Hvor grensene går er det vanskelig å gå nærmere inn på..

I den situasjonen vi nå står overfor tror jeg imidlertid man skal la juss være juss et lite øyeblikk, og i stedet fokusere på hvordan partene i fellesskap skal finne hensiktsmessige løsninger til beste for begge parter. Jeg anbefaler dialog. Dersom du som butikkeier sliter, ta kontakt med dine leverandører for å se hva dere kan få til (hvis du som kjøper skal påberope deg hindringer utenfor kontroll/force majeure må du uansett varsle dette innen rimelig tid). Dersom du som leverandør/distributør er urolig for dine kunders betalingsevne, ta kontakt for å høre hvordan ståa er og se hvordan dere sammen kan komme til best mulige løsninger. Corona-viruset er forhåpentlig en midlertidig utfordring, og kanskje ligger løsningen i en midlertidig leveringsutsettelse eller en forlenget kredittid.

Det er urimelig å dytte hele risikoen over på selgersiden, og det kan være lite fornuftig av selgersiden å fastholde avtalen for enhver pris. Går kjøper konkurs uteblir betalingen og kunden blir borte for alltid. God dialog og godt samarbeid øker mulighetene for gode løsninger og et godt samarbeid post-corona.

Avslutningsvis et lite innspill der leverandørsiden benytter agenter. I utgangspunktet har agenten krav på provisjon av de avtaler som er inngått med kundene. Retten til provisjon bortfaller bare hvis hovedmannen kan godtgjøre at avtalebortfallet ikke skyldes hovedmannen eller noen denne svarer for. Der kjøper kan gå ansvarsfri ut av avtalen er vilkåret naturlig nok oppfylt. Men der det ikke foreligger noen hindring som innebærer at kjøper kan kreve seg fritatt, vil agenten i utgangspunktet ha krav på provisjon uansett, med mindre agenten har samtykket. Det innebærer at hovedmannen må involvere sin agent i dialogen med kunde.

Advokat Henrik Renner Fredriksen

er advokat og partner i Advokatfirmaet SGB Storløkken AS. Han arbeider i hovedsak med agent- og distribusjonsrett og franchise. Han har betydelig erfaring på området, og sitter blant annet i et internasjonalt ekspertutvalg på agent- og distribusjonsrett. Henrik er medlem i International Distribution Institute, og er forfatteren av de norske kapitlene om agent- og distribusjonsrett i Kluwer Law Internationals «International Encyclopaedia of Agency and Distribution Agreements». Henrik er også styreleder i Norwegian Fashion Center.

Powered by Labrador CMS