Vask klærne på minst 60 grader hvis det er mulig
Vask klærne på minst 60 grader hvis det er mulig

Slik får vi renere klær

Det er ikke sagt og skrevet mye om klesvask i sammenheng med korona. Det vi vet om korona-viruset er at det overlever ett døgn på papp og tre døgn på harde flater ved vanlig romtemperatur. Det lever lenger om det er kaldere. Tekstiler er så vidt vi vet ikke undersøkt, men vil trolig tilsvare papp. Det er også klart at korona er følsomt for såpe.

Publisert

I Folkehelseinstituttets (FHI) råd til pasienter som isoleres i hjemmet finnes følgende knappe beskjed: «Brukte tekstiler og sengetøy legges rett i vaskemaskin og vaskes på minimum 60 grader». Indirekte omtales klær også i andre sammenhenger slik som at «Man bør også tilstrebe å hoste/nyse i et papirtørkle (som kastes etterpå) eller i albuekroken» men ikke noe om når og hvordan klærne igjen skal bli smittefrie.

Ingun Grimstad Klepp
Ingun Grimstad Klepp

Helsevesenet bruker ikke bare munnbind, men også beskyttelsesklær i kontakt med personer som kan være smittebærere. Dette taler sitt tause språk om at smitte kan overføres via klær. Det er mye vi ikke vet om korona, men det vi vet viser er at å vaske hender er viktigst, men ikke det eneste som kan bidra til å forhindre smittespredning.

Smitte i huset

Boken Lettstelt, ren klær med lite arbeid og miljøbelastning (Solum Bokvennen) fra høsten 2019 er en bok for å formidle kunnskap omkring klesvask for den norske befolkning. Det å vite hvordan og hvorfor klær blir skitne og hvordan de blir rene, må ligge til grunn både om vi ønsker å redusere miljøbelastninger og når vi ønsker en ekstra ren klesvask.

Et helt sentralt prinsipp for å hindre smitte, er å holde det rene og det skitne adskilt. På sykehus er dette bygd inn i veggene, og transporten av de skitne klærne følger ikke samme rute gjennom bygget som de rene. Vi kan også tilstrebe en adskillelse mellom klær som kan være smittefarlige, og alt annet. Det er ikke mulig å praktisere en klesvask hjemme som tilsvarer de kravene til renhet som settes i helseinstitusjoner, men mye kan gjøres for å forbedre rutiner i situasjoner der alvorlig sykdom truer.

Ingun Grimstad Klepp har skrevet boka "Lettstelt" sammen med Tone Skårdal Tobiasson
Ingun Grimstad Klepp har skrevet boka "Lettstelt" sammen med Tone Skårdal Tobiasson

Er en i husstanden syk husk å oppbevare skittentøy fra den syke godt adskilt fra annet skittentøy og fra rent tøy. Ideelt legg det rett i vaskemaskinen. Vask hendene etter håndtering av skittentøy. Har du sår, bruk plaster. Husk at skittentøy er nettopp det: skittent. Det betyr grundig vask av hendene. I husmorbøkene før i tiden var det selvsagt å bruke eget forkle for å beskytte de rene klærne under arbeid med skittent tøy. Vær oppmerksom på at alt som har vært i kontakt med skittentøy, klærne dine, gulv, bord, hender, osv. er skittent – om du faktisk ønsker å hindre å spre smitte. I rådet fra FHI skal tøyet «rett inn i maskinen», det er selvsagt ikke alltid mulig. Derimot er det en idé å tenke gjennom hvordan vi oppbevarer skitne klær når vi har sykdom i huset. I vaskemaskinen blir alt like rent – og skittent. Det er ikke forskjell på det som tas ut av samme maskin. Derfor bør den sykes klær helst legges rett i maskinen og vaskes for seg. Om det ikke er mulig, oppbevar klærne adskilt fra annet skittentøy. Å blande klær og tekstiler fra en syk person sammen med andres klær, og så vaske det på under 60 grader er ikke lurt.

Renere vask får vi gjennom varmere vaskevann, som FHI sier; vask på minst 60 grader. Et problem med kravet om minst 60 grader er at svært mange klær ikke tåler det. Er en i familien syk er en idé å bare benytte de klærne som tåler så høye temperaturer. Samtidig vet vi at korona-viruset er følsomt for såpe, det er derfor vi skal vaske hendene med såpe. Det tilsier at å vaske på lavere temperatur kan ha god effekt. Så lenge dette ikke er undersøkt nærmere, bør vi likevel holde oss til FHIs råd om 60 grader. Det er heller ikke tidspunktet å velge alternative vaskemiddel eller vaskemetoder. Overdosering, derimot, av vaskemiddel er ingen god idé, verken nå eller ellers. Renere vask får vi også gjennom en ekstra skylling. Både tørking i tørketrommel og stryking, særlig med varm damp, gjør også klærne renere.

Å forflytte smitte via klær

Mye av tanken på smitte handler jo om håndklær, sengetøy og undertøy. Men den smitten vi skal beskytte oss mot nå, kan vi ta med hjem etter å ha vært ute blant andre, f. eks i matbutikken eller kollektivtransport. Dersom du har klær som du mistenker kan har hatt kontakt med smitte, er vårt råd å enten legge det rett i maskinen, eller legge det i «karantene». Vi kan oppbevare de brukte klærne som skittentøyet, adskilt fra oss og rene klær. I og med at det er begrenset hvor lenge viruset vil overleve, behøver vi ikke nødvendigvis vaske klærne, men vente noen dager før vi bruker dem igjen. Å gå rett hjem fra kollektivtransport og lignende og inn i godstolen, uten å skifte, er ikke lurt. Det å la klær ligge i karantene iallfall et døgn før de brukes, kan også benyttes når klær skifter eier eller bruker, slik som for eksempel ved kjøp brukttøy og arv av klær.

Desinfisering

Klær kan beskytte mot mange former for smitte, f. eks i form av munnbind, hansker og hele drakter. Om dette ikke er engangsprodukter, må de desinfiseres. Desinfisering kan også være aktuelt for sengetøy og klær. Vask på 95 grader er det nærmeste man kommer desinfisering i en vanlig vaskemaskin. Svært mange klær tåler ikke det. Skal du vaske fargede tekstiler på «hvitvask», altså 95 grader, husk å ikke bruke hvitvaskemidler, men midler for fargede klær. Klær i ull kan ikke vaskes slik. Dersom du har behov for å desinfisere ull, kan det gjøres gjennom koking. 10 minutter like under kokepunktet er en effektiv måte å desinfisere det meste. Bruk en gryte og rikelig med vann og ikke rør! Tenk at det er torsk du koker.

Vi må alle følge de råd vi får fra FHI, og i arbeidet med økt hygiene er selvsagt håndvask og vask av felles flater som dørhåndtak viktigst. Vi har her søkt å utdype hvordan også klesvask kan bidra til å redusere smittespredning. Håndvask er også en del av rutinene med vask av klær – i en situasjon med mye smitte.