Ubrukt og ubrukelig? Momsfritak på usolgte varer
Klima- og miljøvernminister Espen Barth Eide uttalte seg positivt til å se på momsfritak for å unngå destruksjon av usolgte klær, men finansminister Vedum har allerede sagt «nei».
Dagsnytt 18 diskuterte «motesøppel» 10.1 etter at NRK dagen før hadde tatt opp bergene med ulovlig dumpete klær i Chile (https://www.nrk.no/urix/pa-_klesindustriens-kirkegard_-i-chiles-orken-1.15802311). Et av flere tema som ble diskutert var ordningen der klesbedrifter får tilbake momsen når klærne kastes eller destrueres, men må betale momsen om de gir disse til gjenbruk via f. eks. innsamlingsorganisasjoner.
«Høres fryktelig dumt ut»
Anja Bakken Riise fra FIVH ønsket at dette måtte opphøre så fort som mulig, og ministeren var kjapp til å si seg enig: «Det høres jo fryktelig dumt ut, så da må vi jo finne en løsning på det». Men regjeringskollega Vedum har allerede klart og tydelig sagt «nei» til det samme tiltaket, da spørsmål ble stilt skriftlig fra Stortinget (https://www.stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjonar/Sporsmal/skriftlege-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=86394).
Vedum svarte at han var enig i at det i «enkelte tilfeller kan gi et insentiv til å destruere en ukurant vare», men dette mente han måtte kunne «ivaretas på annen måte enn gjennom kompliserende særbestemmelser i skatte- og avgiftsretten» og la til at «bransjeaktørene har et selvstendig ansvar for å drive virksomheten på bærekraftig vis». At bransjen har et ansvar er jo åpenbart, men vil de ta dette ansvaret om de ikke må?
Meldeplikt?
De enorme mengdene med usolgte tekstiler (https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/nWO8Am/dagens-klesbransje-blir-aldri-baerekraftig) har vi dårlig kunnskap om. Dette ønsker vi å gjøre noe med gjennom webinaret Kastet – men ikke brukt (https://www.facebook.com/events/439762154414155) onsdag 16. februar som er åpent for alle. Spørsmålet rundt moms vil selvsagt være et tema her, sammen med andre virkemidler som kan redusere sløsingen og få frem fakta. Burde bransjen for eksempel pålegges å offentlig melde inn volumene av usolgte varer, slik at vi kan få en god oversikt over både mengdene og hvem som står for dem. Momsfritak er ikke nødvendigvis noen god løsning fordi det også er for mye «brukte» klær. Vil ikke disse klærne ende opp med å øke de allerede enorme klesbergene som finnes i den tredje verden som et kvalmende bevis på bransjens overproduksjon? Hva slags kontroll kan implementeres for at dette ikke finner sted?
Et system på sotteseng
For det å donere klærne til veldedige organisasjoner kan få utilsiktede konsekvenser og bli en sovepute, slik Trygve Slagsvold Vedum pekte på i svaret sitt. De som er dårligst i klassen på dette området, skal ikke få frikort for å fortsette med de hemningsløse volumene.
Det er jo da åpenbart at regjeringen her ikke er enig med seg selv. Noe som kanskje ikke er så rart, når den, som EU, forsøker å lappe sammen et system som er på sotteseng. Vi trenger å ta bedre vare på alt som har verdi, men fast fashion har det ikke og må avvikles gjennom gjennomtenkt regulering.
