Fretex legger ned butikker og endrer konseptet

Det sier kjedeleder i Fretex, Kjersti Hareide, til Tekstilforum.

Sist ute er butikken i Lyngdal. Så seint som i 2019 la Fretex ned åtte butikker: Sandvika, Ålesund, Kristiansand, Jørpeland, Madla i Stavanger, Strandgaten i Bergen, Tromsø og Heggstadmyra i Trondheim. Den gang var begrunnelsen at omsetningen i flere av Fretex-butikkene over flere år hadde stagnert og flere har hatt en nedgang. Det hadde ført til underskudd over tid og det er derfor nødvendig med flere nedleggelser.

Salgssvikt og økte kostnader

Årsakene til den krevende økonomiske situasjonen var sammensatte: Salgssvikten hadde sammenheng med at konkurransen hadde økt betydelig de senere år og at flere velger netthandel og apper.

Selv om Fretex mottar gaver, er det betydelige kostnader knyttet til transport, sortering, lønninger, markedsføring og husleie, strøm.

– Logistikken til Fretex er preget av at vi har ett eksemplar av hver vare, i motsetning til de fleste andre kleskjeder. Det krever betydelige ressurser knyttet til håndtering, prising og salg, sier kjedeleder Kristin Hareide.

Hos Fretex koster et plagg i snitt 1/3 av ny pris. Prisene på nye klær er relativt lave, så inntektene hadde for flere butikker ikke vært tilstrekkelig til å dekke kostnadene.

Arbeidsmarkedstiltak

Tidligere arbeidet flere jobbsøkere som deltar i arbeidsmarkedstiltak internt i Fretex. De fikk oppfølging av Fretex’ egne jobbkonsulenter.

– Det ble ansett som positivt fordi flere jobbsøkere på den måten lykkes med å få seg den jobben de ønsker. Ulempen for miljøaktiviteten var at det ble færre mennesker til å utføre arbeidet. Fordi formålet til Fretex Miljø er å bidra til et bedre miljø, har selskapet de siste årene valgt å ta imot alt av tekstiler fra forbrukere, både varer til gjenbruk, men også det som er ødelagt og skal til gjenvinning. Denne løsningen har ført til økte kostnader for sortering og håndtering, uten en tilsvarende inntekt, forklarer Hareide.

Stor omstilling

Status for Fretex i dag?

– De to siste to årene har Fretex vært gjennom en stor omstilling og det har dessverre vært nødvendig å legge ned flere butikker. Det viktigste for vår virksomhet er å bidra til et bedre miljø og til Frelsesarmeens sosiale arbeid. Skal vi klare det er vi avhengige av å få donasjoner og ha butikker som kundene ønsker å handle i. Vi har derfor brukt tid og krefter på å snakke med givere og kunder – og de som så langt ikke har valgt Fretex ­– for bedre å forstå hva som er viktig dem. Ut fra denne innsikten er vi i ferd med å gjøre noen endringer i konseptene våre, svarer Hareide.

Butikkomsetningen ned, nettsalget opp

De har også jobbet med å forbedre interne prosesser og kutte kostnader. Selv om Fretex er en ideell virksomhet, må de ha en forsvarlig økonomisk drift.

– Vi begynte å se positive effekter av omstillingen før pandemien kom. Som alle andre, ble vi også rammet. Mange av butikkene har vært stengt og ansatte har vært permittert. I 2020 hadde vi dermed en samlet nedgang i butikkomsetningen på 30 prosent, sier Hareide.

Lyspunktene var at flere av butikkene solgte godt via sosiale medier, at snittsalg per kunde økte med syv prosent og at nettbutikken hadde en økning på hele 50 prosent.

Det viktigste lyspunktet var at Fretex bidro med 21 millioner kroner til Frelsesarmeens sosiale arbeid i 2020.

– Nå ser vi framover og satser! I slutten av måneden lanserer vi en spennende kampanje. Vi vil løfte fram givere og kunder, og minne om betydningen av å gi gaver til Fretex og om hvilken skattkiste butikkene er. Vår visjon er å gi folk grunn til å tro på framtiden, og den troen har vi selv også! – understreker Kristin Hareide.