Jubileumsdraktjubileum

Et 40-talls gjester var samlet på Månefisken ved Akerselva i Oslo en onsdagskveld for å markere at det er 20 år siden jubileumsdrakten for Oslo ble lansert i anledning hovedstadens feiring av sitt 1000-års jubileum. Stedet var selvsagt ikke tilfeldig valgt: - Her hadde Hjula Veveri sitt fargeri, forklarte Gro Røde fra Oslo Museum som tok gjestene med på en vandring i området som viste noe av omfanget av den tekstile industrien akkurat her i Sagveien. I tillegg fikk vi være med til en av de få arbeiderboligene som ble bygget på 1800-tallet med løyganger i bakgården og i tre, som består den dag i dag og hvor en av de opprinnelige leilighetene er del av Arbeidermuseet. Her kan besøkende med egne øyne se hvordan fabrikkjentene delte minimalt med plass og gjerne sov både tre og fire på to bittesmå rom, hvorav det ene var kjøkken.

«Fillesyken»

Vi fikk også en kikk inn i den opprinnelige vevsalen til Hjula, gjennom vinduene til det som i dag er et arkitektkontor. Her fikk vi høre om «fillesyken» som ikke var fyllesyke, men rett og slett luftveisproblemene som fabrikkjentene fikk fordi alt tekstilstøvet svevde fritt i de store salene. Med dagens fokus på mikrofibre som sprer seg også via luft, ble det en påminnelse om tekstilbransjens mange utfordringer.

Tilbake på Månefisken ble det dans og musikk, hvor jubileumsdrakten fikk skinne i uvante omgivelser og kunstnerisk innpakning – men desto mer verdsatt. Modell, danser og koreograf Marianne Haugli fikk vist frem at en festdrakt fra Eva Lie tåler noen hallingkast og mer til. – Musikken er den samme som da jeg arrangerte den halling- og stakkinspirerte visningen med Moteakademiet i 1992, forklarte Eva Lie før «Rosenfole» brakte løs på scenen. Dermed var den røde tråden fra Eva Lies tidlige inspirasjon frem til Jubileumsdrakten og 20-årsjubileet spunnet.

Tekstilenes betydning for fremgang

Tone Rasch fra Norsk Teknisk Museum fortalte om noen små stoffprøver i gamle stoffprøvebøker som museet hadde fått fra familien Schou som eide Hjula Veveri i 100 år fra midten av 1800-tallet frem til midten av 1900-tallet, og som endte opp i Jubileumsdrakten. – Vichy-stoffet, som det ene heter, var nok aldri produsert ved fabrikken, fordi det er jacquard-vevet og så avanserte maskiner hadde de ikke, forklarte Rasch som også minnet alle på at dette er hele grunnlaget for datarevolusjonen – hullkortene kom først i tekstilindustrien. Røde hadde allerede minnet gjestene om at den industrielle revolusjonen også ble «kickstartet» av tekstilindustrien.

Grete Stubb fra Tyrihans ga gjestene en fin beskrivelse av et tekstilt samarbeid mellom to små, kreative bedrifter som hadde jobbet spesielt på det andre stoffet som Eva Lie fant i arkivene til Hjula Veveri: Oseberg. Her hadde de fått til en helt spesiell (og et litt «rufsete» resultat som var vitalt for Eva Lies uttrykk) hvor ull og silke i en blanding reagerer forskjellig på behandlingen med fuktighet og varme, også fargemessig. – I starten ble det enten perfekt eller krympet til en liten klut, forklarte Stubb. Vi skjønner plutselig at tekstiler handler om fiberkunnskap på et svært avansert nivå, som i dag er glemt av de fleste i bransjen.

Spennende detektivvirksomhet I tillegg kom et nytt perspektiv inn om Oseberg: Hvem sto bak designet? Tone Rasch har en teori, men ikke et endelig svar. – Jeg har sett på en designer, Esther Kjernland, som også var ansatt ved Den kvinnelige Industriskolen som lærer, som har noen bevarte tegninger til trykk som kan likne, forklarte Rasch. På den tiden Kvernland var aktiv, var nemlig trykk på de enkle to-skaft stoffene blitt vanlig på Hjula. Men for å avdekke om dette stemmer, må det mer detektivvirksomhet til.

Tone Rasch fra Norsk Teknisk Museum sørget for faglig påfyll om Oslos tekstilhistorie og ikke minst om stoffene fra Hjula Veveri.

Den opprinnelige vevsalen til Hjula Veveri sett gjennom et vindu - i dag huser lokalene et arkitektkontor.