Julehandel for 122 milliarder
Virkes julehandelsprognose viser at hver innbygger i snitt bruker mer på julegaver, mat og drikke i år enn i normalåret 2019, men mindre enn i fjor. Bærekraft er viktigere for de under 29 år når de velger gaver, og den fysiske pakken er fortsatt førstevalget.
I årets to siste måneder er det ventet at vi vil legge igjen 122 milliarder kroner i norske butikker og nettbutikker. Det er en nedgang på 3 prosent fra i fjor, men hele 12 prosent høyere enn normalåret 2019.
– November og desember er viktige måneder for norsk handel, og selv om vi ser en liten nedgang fra unntaksåret 2020, så er det store summer vi skal bruke på årets julefeiring, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen.
Netthandel øker
Netthandelsveksten fortsetter, og ligger over 50 prosent høyere enn i 2019. Selv om vi handlet veldig mye på nettet i førjulen i fjor, ser vi for oss en økning på 1 prosent i år.
– Handel på nett har fått en voldsom fart i pandemien. Her er det varige endringer. Dette er et bilde på den store omstillingen vi har vært gjennom, sier Ivar Horneland Kristensen.
Anslagsvis 10,9 milliarder kroner brukes på netthandel i årets to siste måneder.
Over 5000 kr på mat og drikke
Mat og drikke har alltid vært en viktig del av julefeiringen og adventstiden. I år viser våre prognoser at vi vil handle mat og drikke for 27,6 milliarder kroner, eller 5 120 kroner per person i desember. Det er 12 prosent mer enn for samme periode i normalåret 2019, men en nedgang på 7 prosent fra i fjor, da pandemien sørget for rekordvekst i norsk dagligvare.
– Det er ikke uventet at julehandelen i dagligvarebutikker går noe ned i år sammenlignet med fjorårets opptakt til julen, som var preget av mindre sosialt samvær, avlyste julebord, flere måltider hjemme og stans i grensehandelen, sier Jarle Hammerstad, leder for handelspolitikk i Virke.
Fysiske gaver dominerer
Ipsos har på oppdrag fra Virke spurt et representativt utvalg nordmenn om deres julegaveplaner. Undersøkelsen viser at det fremdeles er fysiske gaver som dominerer. 54 prosent vil kjøpe flere eller like mange varer som tidligere. Blant unge mellom 18-29 er det 19 prosent som sier de vil kjøpe flere opplevelser enn tidligere.
– Vi ser at det er en vekst i andelen unge som vil kjøpe opplevelser. Usikkerhet og begrensninger i tilbud gjorde at opplevelser ikke var en julegavevinner i fjor, og vi tror denne effekten fortsatt sitter i hos noen. Det er fremdeles fysiske pakker som utgjør det store flertallet av gavene vi gir hverandre, sier Horneland Kristensen.
Bærekraft viktigere for unge
Når vi spør folk om de undersøker om en vare er produsert på bærekraftig vis, svarer et overveldende flertall nei. I aldersgruppen 18-29 år oppgir 29 prosent at de som regel undersøker om en vare er produsert på en bærekraftig måte.
– Det er en stor utfordring at vi har vekst i varer handlet på nett fra land utenfor EU og EØS som ikke oppfyller de strenge produktkravene vi har. Miljø-, helse og sikkerhetskrav unngås ved at privatpersoner bestiller direkte fra utenlandske salgsplattformer, som ikke er underlagt kontroll og krav på samme måte som norske butikker og nettbutikker. Det skaper ulike konkurransevilkår for norske virksomheter som bruker mye ressurser på å overholde miljøkrav og andre krav, og kan bidra til å forsinke den grønne omstillingen vi er i gang med i Norge og Europa, sier Jarle Hammerstad, leder for handelspolitikk.
