Keiserens nye klær eller veien fremover?

Tekst Tone Skårdal Tobiasson

Med bakteppet av at global oppvarming ikke er bremset opp, skogbranner ute av kontroll, ekstrem tørke, flom, tap av biologisk mangfold og mikroplast – samlet eksperter, akademia, frivillige organisasjoner, ledere for mote-, sport- og tekstilbedrifter og designere seg på to konferanser i København forrige uke. Den første, Sustainable Fashion Research Agenda Conference, fant sted på Copenhagen Business School og var et samarbeid med Designskolen i Kolding og Carlsberg Foundation. Her hadde ca 120 delegater samlet seg for å høre siste forskning innen arbeidsforhold i 3. verden, sirkulær økonomi og bruksfasen.

Dr. Kate Fletcher forklarte ideen bak det nystartede Union of Concerned Researchers in Fashion og det manifestet som nå nærmere 350 har undertegnet fra hele verden; mange også fra Norge (www.concernedresearchers.org). «Vi anerkjenner at mote-sektorens respons til den økende økologiske krisen har vært - og fortsetter å være - forenklet, fragmentert og hindret av kapitalistiske forretningsmodellers vekstlogikk som de for øyeblikket benytter og praktiserer. Videre anerkjenner vi at ukritisk bruk av forskningsresultater, duplisering av forskning, reduksjon og misbruk av vitenskapelig og teknisk kunnskap forsterker og øker hastigheten i moteindustrien,» skriver UCRF i manifestet.

Flere manifester – og fester

Dagen mellom de to konferansen lanserte Global Fashion Agenda, som er ansvarlige for Copenhagen Fashion Summit, et «sirkulært manifest» i samarbeid med EURATEX (European Apparel and Textile Confederation), FESI (European Sporting Goods Industry, IAF (International Apparel Federation) og Sustainable Apparel Coalition (SAC). Dette manifestet «stresser behovet for industrien å revurdere sin forretningsmodell og for lovgivere å tenke utover de eksisterende politiske verktøy som har røttene i en lineær økonomi som skal løse de viktigste sirkulære utfordringer for mote og tekstilindustrien». I tillegg hadde GFA lansert 2019 versjonen av Pulse rapporten som viste klart at bransjens «innsats» på området hadde sakket akterut, og i lys av økende produksjon var tiltakene ikke effektive nok for å oppnå en positiv påvirkning på bransjens «miljøavtrykk». Snarere tvert imot. Siden dette er bransjens egen rapport, kan vi være sikre på at de dårlige nyhetene ikke er overdrevet.

Årets Copenhagen Fashion Summit som fant sted 15. og 16. mai, og som feiret 10 år «of rewriting fashion», hadde ikke invitert forskere på podiet, kun organisasjoner, politikere og forretningsledere, altså de som nettopp ikke, ifølge Pulse rapporten, har løsninger som monner. Her var det paneldebatter og mange spørsmål fra salen; men på CFS åpnet de overhodet ikke for spørsmål, annet enn via en app som arrangørene selv styrte. To av studentene fra Youth Fashion Summit, som hadde twittret nettopp en kritikk av dette, fikk lov til å stille to spørsmål; hvor det ene gikk til NIKE og handlet om akkurat dette med vekstlogikken som «elefanten i rommet», som gjør at man flikker med sirkulære løsninger som ikke monner og som er bransjens «våte drøm» om å holde materialene i et evig kretsløp.

Elefanten i rommet

Elefantene lever godt videre i rommet og utenfor. NIKEs Noel Kinder svarte selvsagt ikke på det egentlige spørsmålet og lot elefanten fortsatt forbli i rommet; men sa at når de bruker sitt eget avfall i produksjonen, er det god økonomi for dem. Da den andre studenten spurte H&Ms Anna Gedda om hvorfor levelønn enda ikke var gjennomført, var svaret «at dette er enormt kompleks», uten at selve systemet for hvorfor dette er så komplekst, ble diskutert, heller ikke i paneldebatten ledet av Peder Michael Pruzan-Jorgensen etterpå. Da vi snakket med ham i pausen, var han også frustrert: «Vi fikk alt for kort tid til å si noe meningsfylt». At det ligger et system under her, hvor de store merkevarene ikke eier produksjonsenhetene er selvsagt en av grunnene til at dette aldri løses opp i, i tillegg en kulturforskjell som de samme merkevarene nyter godt av å ikke egentlig å rokke ved. Eller som Roger Lee fra TAL Group sa veldig tydelig: - Når vi rydder opp og gjør ting slik dere (i Vesten) ber oss om, ser vi ikke at dere kommer til oss for mer bestillinger, heller det omvendte.

Redefinere vekst, var hoved-beskjeden fra Youth Fashion Summit, som brakte kjønnsperspektivet og motebransjen antikverte roller til torgs. Den foreldede forretningsmodellen som handler om stadig forbruk av stadig dårligere produkter, når – som studentene sa – det burde handle om bedre produkter med lenger levetid og anvendelse – bør stå for fall. GFAs manifest hevder at vi må fortsette å jobbe innenfor et kretsløp som er globalt, ikke regionalt, og at for å etablere en sirkulær økonomi «er det nødvendig med en felles global tilnærming til sirkulær mote».

Less is more

Her svarer Kate Fletcher i dansk media: «Den eneste historien som blir fortalt, er den om mote som produksjon og forbruk. Den nåværende moteindustrien er dypt forankret i overproduksjon av tekstiler og materialer, som forbrukere generelt sett er involvert i overforbruk av. Men det behøver ikke være den eneste måten industrien kan eksistere på.» Hun peker blant annet på «lokale klær». «Lokalisme er den mest helstøpte idé om forandring, hvor ideen om hva vi lager, hvordan det lages, og viktigst av alt hvor mye det lages, er helt sentrale.» Og dermed oppsummerer hun det forskerne peker på: Færre varer i hyllen av bedre kvalitet er løsningen.

Nettopp det som Pulse rapporten sier ikke er «bærekraftig», og dermed underforstått sier at forbrukerne ikke har forstått bæret, hvis de etterspør kvalitet foran «bærekraftige» klær.

For selv om CFS påsto at konferansen i år var «all about solutions», er «closing the loop» løsningene ikke noe bransjen tilsynelatende kaster seg over. «Det er som alle sitter og venter på en ny mirakelfiber som skal gi alle grønt kort,» kommenterte en av delegatene syrlig. Da vi fortalte Pruzan-Jorgensen at den Vera & William toppen vi hadde på oss fikk elendig score på Higg Index, fordi den er i silke og ull, falt han nesten av stolen. Higg Index er nå for øvrig skilt ut av SAC, og skal stå på egne bein som et privat foretak, ledet av Jason Kibbey. Sett i lys av at Stella McCartney og Google Cloud samtidig erklærte et samarbeid, spørs det hvor lenge Higg Index’ måleverktøy har livets rett. Foreløpig har indeksen ikke maktet å ta høyde for hverken mikroplastforurensing eller bruksfasen, og vil være en katastrofe om den ble brukt slik det er planlagt – til å merke plagg på en «bærekraftsskala».

Ingenting produseres «grønt»

I et lengre intervju med Kate Fletcher gjort av den kjente miljøjournalisten Lucy Siegle for EcoAge midt mellom disse konferansene, sa hun: «Den sirkulære økonomien for tekstiler er i stor grad basert på kontinuerlig resirkulering av polyesterfiber og mens det teknisk er mulig, skjer dette bare et par steder i verden for øyeblikket. Det som skjer, er i tillegg at kvaliteten senkes (når andre fibre resirkuleres). Men, la oss parkere den et sekund, fordi det andre er at vi senker forventningene rundt forbrukerens idé om klær. Hvis beskjeden er at klærne kan bli uendelig resirkulert, er det et signal på at de er søppel. Alt i alt er det en konstant undergraving av ideen om at klær er verdifulle og at du skal ta vare på dem og at de har en egenverdi. Det er en bekymring at ingen nå vet hva som er bra for miljøet. Det er også bekymringen for den sirkulære økonomien som helhet. Sannheten er at den er basert på forbruk. Det å bruke et nytt plagg og deretter resirkulerer det igjen og så kjøpe noe nytt, den ideen er fundamentalt i strid med planetens begrensinger for ressursuttak.» Da spør Lucy Siegle: Så er det fortsatt en miljøkostnad?

Kate svarer: «Ja, men en vi ikke anerkjenner. Selv om det er de samme materialene som går rundt og rundt i et kretsløp, er det ikke gratis å gjøre det fordi logistikken for å få et polyesterplagg fra Manchester til resirkuleringsanlegget i Tyskland, eller hvor det er, er ressurskrevende. Og så er det fotavtrykket for resirkulering i seg selv. (…) Og disse tingene blir aldri diskutert, i tillegg til problemet med mikroplast – noe som heller ikke blir diskutert.» https://www.eco-age.com/news/cause-concern-researchers-calling-fashion-change

I to store artikler i den danske avisen Politiken, sier David Watson, miljøanalytiker og rådgiver hos PlanMiljø, som til daglig arbeider med bærekraft: «Ser du på livssyklusanalyser av tøy (slik Higg Index gjør, Red. anm.) fremstilt av bomull eller polyester, er det typisk at kun cirka 15 % av klærnes klimabelastning kommer fra råmaterialene. Resten – spinning, veving, farging, etterbehandlinger, transport – belaster 85 %, og det unngår du jo ikke, selv om fibrene gjenbrukes.»

«Norsk» forskning får skryt

Kate Fletcher trekker ellers fram bruksfasens påvirkning på plaggenes miljøavtrykk, og her får en av Klepp, Laitala og Henrys rapporter skryt for å bringe akkurat dette til torgs. Ingun Grimstad Klepp fra Forbrukerforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet fikk ellers spørsmål på CBS’ konferansen om det å resirkulere plast fra havet i klær, og svarte at dette høyst sannsynlig er en dårlig idé, med tanke på mikroplast. Konferansens «bak-kvinne», Else Skjold fra Designskolen Kolding, Klepp og Fletcher fikk stor oppmerksomhet i dansk presse med sin tilnærming – og kritikk av GFA og Copenhagen Fashion Summit. https://www.mm.dk/artikel/modens-klimatopmoede-anklages-for-greenwashing?fbclid=IwAR3y9CqRmKbivoaFi4ANmZtVrj1ssjVHAwGEjhEoFg2v67-XCrIl2X_1-6g