Dagen for å holde styr på akronymer

 At stedet i mange år huset Oslo Fashion Week, hvor norske brands også utforsket bærekraft for 15 år siden, ble et tankekors. Et spørsmål som ulmet under var om noe faktisk har skjedd på de samme 15 årene.

Andre spørsmål dukket nødvendigvis også opp. Hvorfor blir data stadig misbrukt i det foredragsholdere skal ha det til at motebransjens er verdens nest-mest forurensende bransje? Det er for lengst avkledd som tulletall. Og hvorfor påstås det stadig at en tredjedel av klærs miljøpåvirkning stammer fra fiberproduksjon? Når tallet er nærmere 12 eller 15%? Eller at samme bransje står for 10% av utslippene globalt, noe som også for lengst er avkledd. At vi stadig skal bli konfrontert med plansjer som hevder at bruk av landjord og ferskt vann er blant de store syndsunnlatelsene for naturfibrene, skurrer i 2023, selv om de verserte for 15 år siden som en sannhet.

Sølvkula kommer på banen

Heldigvis frisknet det hele til i det dagen gikk mot slutten. «Den virkelige sølvkula er å selge mindre,» skjøt Jo Egil Tobiassen fra hofta i dagens siste paneldebatt, og la til at dette uansett er mer effektivt enn alle andre tiltak som var blitt nevnt i løpet av dagen. Som skuddsalver: være det seg utleie, resirkulering eller gjenbruk. Det vil si, ingen av dem vil noensinne bli lønnsomme om ikke sølvkula slår inn først. «Kjør på med EU lovgivning,» sa også Tobiassen, som har bedt norske myndigheter om sterkere lut for å skattlegge de som forurenser mest. Modig gjort, og opplagt noe som gjør ham til en skyteskive.

Interessant nok var samtalene i pausene, særlig blant de mange fra det som kan kalles avfallbransjen hvis vi lar dette favne vidt, betraktelig mer nyansert rundt dette med at volumene må ned for at nye forretningsmodeller i det hele tatt skal ha en sjanse til å bli lønnsomme. På scenen ble «hyperscaling» nevnt oftere enn «nedskaling». Dagens største positive overraskelse fra scenekanten kom likevel helt til slutt, med foredraget til engelske Tom Savigar fra Avansere, som med stolthet fortalte at han hadde blitt sparket fra Marks & Spencer som 19-åring for å ha stilt for mange vriene spørsmål.

Bærekraft utfordret som begrep

Likevel presterte også han å gjenta at motebransjen er den nest-mest forurensende, men han var iallfall et frisk pust etter en dag med mye som kunne virke lite virkelighetsnært for små aktører. Er vi så ille, lissom? De fikk også med seg at mye av EUs taksonomier (presentert av Cathrine Dehli med stor entusiasme), direktiver og strategier vil la de aller minste i fred minst frem til 2028.

Mantraet til Savigar var å løfte hverandre og sørge for å regenerere (eller på godt norsk reparere og muligens restituere) den skaden som er gjort og som gjøres, slik at bransjen bidrar positivt til nærmiljø, samfunn og til naturen. Internasjonale samtaler som handler om «sufficiency» og «well-being» hadde tydeligvis nådd hans norskomplasserte øre, så får vi se om disse begrepene sprer seg i fruktbar norsk jord. Det er tross alt ikke lenge til 2050, når EU skal være klimanøytral.

EU-dugnad

EUs egne tiltak ble presentert av EU kommisjonens Cecilia Nilsson-Bottka, en slags massiv felles dugnad hvor alle skal legge inn sine løfter om forbedring online i EU systemet. Så langt var det tydeligvis løfter som «skape større etterspørsel etter grønne produkter» og «designe tidløse produkter», som hadde blitt levert inn. Ikke akkurat noe som vugger båten mer enn tilsvarende en sommerbris.

Professor Stefania Saviolo, fra Bocconi universitetet som NF&TA har hatt et langt samarbeid med, etterlyste aktivister blant bransjeaktørene, samtidig som hun messet at kun det som måles, faktisk teller. «Investorer ser etter det som er metrisk målbart,» messet hun til publikum og fikk alle til å forstå at KPI er nøkkel, selv om hun heldigvis ikke inkludert Higg i merkeordninger eller verktøy som kunne blidgjøre de som sitter på pengesekken. Det hadde tatt seg ut så lenge det norske Forbrukertilsynet ryddet Higg effektivt av banen som merkeordning. Siste nytt er at den lenge etterlengtede tredjepartsvurderingen ikke har turt å ta i Higg MSI med tang som forbrukerrettet merke.

Slunken pengesekk 

At den europeiske pengesekken for tiden er litt slunken, med en nedgang på 20% i omsetning på klær og sko, mente Saviolo var negativt i lys av at det også sakker investeringsviljen i grønnere løsninger.

Men mon tro og det ikke er nettopp det bransjen kunne trenge, for å sakke den evige strømmen av produkter som dermed forhindrer at vi bruker (eller rett og slett ikke bruker) penger på det EU ønsker seg: «durable», «reusable», «recyclable» og «repairable» klær og sko; og dermed også reparasjon, gjenbruk og utleie.

Konferansen manglet derimot ikke på de som heier på akkurat denne delen av sirkulærøkonomien: Lene Elizabeth Hodge i Nysnø, som blant annet hadde Vibrent (tidligere Fjong) på listen over «up-and-coming hyperscalable», og Norsk tekstilgjenvinning, de to siste også med i samme paneldebatt med Hodge: Kristin Vaag og Pål Erik Haraldsen. Sistnevnte kastet seg til og med frem med en serviett klar for å oppnå en signatur fra Hodge, der og da. Man kan jo prøve seg! Uansett lover de å være klare til å starte til neste år. Og på gjenvinningslaget, må vi heller ikke glemme New Movements, som også sto på scenen og gledet seg til hyperskaling.

Akronymene er ikke glemt

Akronymer som PFMM og MMCF tok særlig Dunja Matanovic, McKinsey, seg av, med mange foiler signert Textile Exchange, og dermed også deres noe oppblåste påstander om fibrenes miljøpåvirkning. Textile Exchange har mye bra å fare med de, men ikke alt de presenterer som sannheter, er det. Da Matanovic, som alle på scenen, ble spurt hva hun hadde på seg, svarte hun at det meste var gammelt, men «en ikke så miljøvennlig bomulls t-skjorte» var hun tydeligvis ikke like komfortabel med. Vel, bruker hun den like lenge som jeansen sin, så vil Textile Exchanges misvisende vannavtrykk uansett tørke inn. (Hvis noen skulle lure på hva vi henviser til, er det Forbrukertilsynets banebrytende avgjørelse om at Textile Exchanges tall på vannforbruk for lengst har avgått ved drukningsdøden.)

«Ikke glem å kjøpe noe nytt da!» minnet Linda Refvik alle på, og fortet seg å legge til at det må være norsk design, selv om hun, konferansier Thina Saltvedt, i lekre sølvboots, og Gisle Mardal, alle var politisk korrekt ikledd Fretex. Sistnevnte måtte dog minne alle om at «refuse» er øverst i avfallshierarkiet. Det gjelder også brukttøy om det ikke erstatter nykjøp. Sølvboots fra Fretex er ikke nødvendigvis sølvkula, likevel.