EU er lutter øre
I Dagens Næringsliv 27.3 forklarer Anne Therese Gullberg om det nye Green Claims direktivet [TT1] som ble lansert forrige uke fra EU kommisjonen, og hva det innebærer for markedsføring av produkter og tjenester som grønne.
For de som ikke orker å lese hele dokumentet [TT2] som ble sendt ut, gir hun en fin innføring i hva som, om dette vedtas, vil gjelde for bedrifter og organisasjoner på det europeiske markedet.
Vi vil gjerne fortelle litt om hvordan vi har opplevd Brussels lydhørhet. For en tid tilbake skrev vi kronikken EU truer bunaden, først i Tekstilforum[TT3] , så publiserte Nettavisen[TT4] den. Men kronikken skapte rabalder, og selv om mange mente vi hadde tatt for mye Møllers tran fikk vi vekket flere.
Vi skrev kronikken, og andre tekster om samme tematikk, basert på forskning og kunnskap om hva som foregår i den tekniske komiteen som arbeider med Product Environmental Footprint Category Rules (PEFCR) for klær og sko, et arbeid med å lage en miljømerkeordning for alle produkter basert på livssyklusanalyser. Dette skriver også Gullberg om, og helt korrekt sier at ordningen ikke er i mål. I alt 16 ‘kategorier’ som måler bærekrafts-aspekter er med, og her kommer naturmaterialer som ull og silke dårlig ut, mens polyester vinner. Dermed truet også PEFCR bunaden, og støtter «fast fashion». Når folk fikk lest forbi overskriften, skjønte de også at dette er tullball, polyester er ikke det mest miljøvennlige materialet, og ifølge ny forskning fra SIFO vet folk flest det[TT5] . At tekstilindustrien selv har sittet med bukten og begge ender i utviklingen av PEFCR og sikret seg at den billigste og lettest tilgjengelige fiberen som de tjener mest på, er blitt mest miljøvennlig, er et tankekors.
For en tid tilbake fikk vi se et utkast til dette direktivet, og konstaterte at det var fullt av feil, sett med forskningsøyne. Men det endelige dokumentet var mye bedre og hadde tatt inn over seg de mange innspillene vi og andre har kommet med.
Det er ikke lett å vite hva som har ledet frem til at feilene ble rettet opp, men vår opplevelse er at EUs byråkrater, embetsfolk og politikere er genuint opptatt av å gjøre det som er riktig.
Mange har spilt på lag: Forbrukertilsynets avgjørelse mot Norrøna i saken om Higg merket har vært viktig. Avdelingsleder Tonje Drevland har i etterkant av saken blitt invitert inn i store internasjonale fora for å forklare bakgrunnen og utdypet hvordan Industrien må tenke nytt for å få slutt på grønnvaskingen. Dette ser vi klare spor av i GCD. Det samme har mange av de innspill og innsigelser vi har bidratt med sammen med andre forskere, kritiske journalister og aktører som Make the Label Count[TT6] . Det har vært helt nødvendig med sterkt skyts for å demme opp mot mote- og sportsindustriens egen plan om evig vekst basert på billig plast i form av polyester. En fiber som i dag utgjør over 60% av alle tekstiler. Plastifiseringen av tekstilindustrien har gått under radaren, men nå har vi data som forteller hvor ille det er, og hvor ille tekstilavfallet som hoper seg opp i den tredje verden er, blant annet med en rapport fra European Environmental Agency[TT7] . Også de har vært lydhøre for forskningen, og er blitt gode støttespillere i kampen for å parkere PEFCR inntil den eventuelt er radikalt forbedret. I GCD står det at denne typen merking ikke kan iverksettes før den tar for seg flere aspekter, blant annet mikroplast.
Mote- og sports-industrien har i mellomtiden meldt at de er «skuffet» over GCD og mener direktivet ikke møter deres forventninger[TT8] . Ingen gjør lurt i å sette bukken til å passe havresekken. Vår opplevelse er at for å få oppmerksomhet, må utestemme til, men når du har fått oppmerksomhet og finner de riktige menneskene i Brussel, er det fakta på bordet som gjelder, og å vise at politikk og forskning må samstemmes. Om det vil bli lettere å få gehør for viktigheten av miljøpolitikk i Norge med et EU medlemskap vet vi ikke, men at det er der det skjer, er åpenbart. GCD er lovende både fordi det forskyver styrkeforholdet mellom industriens egne perspektiver og forskning. Det vil få stor betydning også for norske forbrukere om det blir vedtatt, slik det er nå, og for det bedre.
[TT1]https://www.dn.no/innlegg/gronnvasking/markedsforing/jus/gronnvasking-blir-risikosport/2-1-1425416
[TT2]https://environment.ec.europa.eu/publications/proposal-directive-green-claims_en
[TT3]https://www.tekstilforum.no/kronikk-miljo-og-baerekraft/eu-truer-bunaden/740387
[TT4]https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/eu-truer-bunaden/o/5-95-317395
[TT5]https://uni.oslomet.no/klesforskning/2023/01/26/natural-and-sustainable-consumers-textile-fiber-preferences/
[TT6]https://www.makethelabelcount.org/
[TT7]https://www.eea.europa.eu/highlights/used-textiles-are-an-increasing
[TT8]https://apparelcoalition.org/news-updates/sac-statement-on-the-european-union-eus-substantiating-green-claims-directive-announced-march-22-2023/