Berlin eller København, eller

Spekulasjonene om motemessenes framtid florerer etter noen tankevekkende messeuker i august. Messebesøket i København falt kraftig. Og det er mange norske innkjøpere og agenter som har problemer med å tro på tallene fra Bella Center om at antall besøkende sank med rundt ti prosent. De tror det er mer.

Så kommer det en masse snakk om at det var håpløst å flytte Københavnmessene en uke fram, slik at den kolliderte med barnas sommerferie og julisalg og mye annet. Men dette er ikke hovedpoenget. Her er det grunnleggende atferdsendringer både i leverandørenes salg og markedsføring og i innkjøpernes innkjøpsrutiner som messearrangørene må få med seg. Som min danske kollega Helle Mathiesen i bladet Tøj sier det: ”Motebransjen må passe seg for å la seg blende av sommersolen i dette spørsmålet. Man må ikke gå ut fra at seriøse moteinnkjøpere ikke skal klare å planlegge ferien utenom de tre-fire messedagene hvor det skal kjøpes i inn og hentes inspirasjon og kunnskap om den kommende sesongen.”

Både selgere og kjøpere søker dit hvor det er best tilrettelagt for handel. En del leverandører og agenter gjør sine egne opplegg for å få bedre tid sammen med kundene og knytte dem til seg. Både kjøpere og selgere ser etter alternativer til de tradisjonelle messene.

Den messearrangøren som klarer å samle mest nyheter og skape den mest ffektive arenaen for kjøp og salg, vil vinne. Derfor reiser stadig flere til Bread & Butter i Berlin, fordi de får alt på ett sted. Derfor flytter Texcon sin innkjøpsmesse til Lillestrøm. Derfor fungerer innkjøpsdagene til Voice og andre kjeder meget bra. Derfor melder stadig flere leverandører seg på Minimessa i Tromsø og Trondheim. Det er effektive arenaer hvor man treffer flere kunder til en lavere kostnad enn å reise land og trand rundt for å oppsøke dem.

Fordi danske merker og leverandører står så sterkt i Norge, vil mange nordmenn fortsette å reise til København. Men hvis stadig flere får følelsen av at de reiser mer fordi de er nødt enn fordi de har lyst, er det fare på ferde. Nettopp derfor har messearrangørene i København store utfordringer. Her er fire arrangører spredt på fem forskjellige steder. De har sagt i flere år sagt at de samarbeider stadig bedre, og at skyttelbusser og –biler gjør det enklere for de besøkende. Men det har ikke fungert godt nok i praksis. Dermed må våre danske venner virkelig bevise at de kan tilby en effektiv arena for kjøp og salg om de fortsatt skal være konkurransedyktig.

Ove Hansrud

Lederartikkelen er hentet fra tekstilforum 5/2011