I pose og sekk

De flinkeste og mest bevisste har et helhetlig, skreddersydd emballasjeprogram som gir kundene det lille ekstra. Det som kunden husker og som kan bidra til at hun kommer tilbake. Andre signaliserer sin miljøbevissthet med det de pakker inn varene med. Andre er rett og slett opptatt av å gjøre det billigst mulig.

Uansett hvilke merker du selger, bør du betrakte papir og poser som en mulighet til å vise hvem du er. De kostnadene du har til emballasje hører så absolutt hjemme i markedsbudsjettet. Her har du muligheten til å løfte butikken ut på gata og helt hjem til folk. Med god kvalitet på bæreposene er du sikret gjenbruk og gjenkjennelse i mange andre sammenhenger også.

Som Mona Abelsen i M.A.S. i Tromsø, vinner av Årets Butikk 2009, sier det: - Posene er en viktig markedsføringskanal. Vi har forholdsvis dyre, italienske poser med M.A.S.-logoen på. De er meget holdbare, og vi ser dem igjen over alt: på treningssentre, på kontorer og i gata.

I vårt tema om emballasje kan du lese om andre gode eksempler på hvordan poser og emballasje kan brukes til profilering og friste kundene til gjenkjøp.

Uansett om du plasserer kostnaden i markedsbudsjettet eller andre steder. Emballasje koster. I hvert fall for faghandelen.

For dagligvarehandelen er emballasje god butikk. Om du handler for 50 eller 2 000 kroner, koster plastposen en krone. Innkjøpsprisen ligger et sted mellom 30 og 45 øre. Slett ingen dårlig fortjeneste! Og kundene betaler uten å kny.

Men hva skjer om du som tekstilkjøpmann skulle komme til å slå inn en krone ekstra for posen kunden selvsagt må ha om han har kjøpt sokker til 99 kroner? Ikke snakk om! Merkelig og høyst irriterende – for faghandlerne. Her har tydeligvis dagligvarefolket vært flinkere og råere til å tvinge/oppdra kundene til å betale. Resultat: De får i både pose og sekk, bokstavelig talt.

Ove Hansrud

Lederartikkelen er hentet fra tekstilforum nummer 6 2010

Bestill abonnement på tekstilforum her

Last ned bladet elektronisk her