Grønt eller grønnmalt?
«Gledelig nok er det mange norske designere og moteselskaper som har inntatt en holdning om at forbruket bør reduseres og satser på varige kvalitetsklær som kan brukes lenge og som kan bidra til å redusere bruk og kast-mentaliteten.»
Denne lederartikkelen er hentet fra Tekstilforum 6/2017:
Hvordan forholder du deg til miljøprofilen til de klærne du selger? Hva forbinder du med uttrykket bæredyktig mote? Setter du deg inn i hva det egentlig betyr, og klarer du å formidle det til kundene? Stiller du deg kritisk til hva leverandørene dine gjør og hvilken historie som ligger bak de klærne du får inn i butikken? Eller trekker du på skuldrene, bruker standardunnskyldningen om at «dette er for stort for en liten aktør som meg?»
Det er slett ikke enkelt å vite hva man kan gjøre. Bærekraft og bæredyktighet er svært viktig, men har i noen sammenhenger blitt honnørord som slynges ut mer eller mindre ukritisk. Er klærne bærekraftige fordi produsenten har redusert vannforbruket eller kjemikaliene i fargeprosessen? Er det bærekraftig fordi de er produsert i Europa, slik at miljøbelastningen ved transporten reduseres? Er det bærekraftig når det dokumenteres at materialene tilfredsstiller en eller annen sertifiseringsordning. Eller er det bærekraftig først når man kan dokumentere alle ledd i verdikjeden og gjøre produksjonen helt transparent, som for eksempel norske Livid Jeans, som du kan lese om annet sted i bladet?
De lærde strides. Og de strides også om hva som er riktig vei å gå for å redusere tekstilbransjens enorme negative miljøpåvirkning. Er det nok å «close the loop» - å sørge for at produktene resirkuleres i størst mulig grad? Mange i det norske fagmiljøet mener nei. Det er ikke nok med «close the loop», man må «slow the loop» - sørge for å stimulere produksjon av mer varige, holdbare kvalitetsklær og sørge for at forbruket reduseres. Noe som strider mot de aller fleste store aktørenes grunnleggende forretningsfilosofi: vekst og volum.
Gledelig nok er det mange norske designere og moteselskaper som har inntatt en holdning om at forbruket bør reduseres og satser på varige kvalitetsklær som kan brukes lenge og som kan bidra til å redusere bruk og kast-mentaliteten. Dermed har de et mulig konkurransefortrinn fordi de starter i riktig ende. Dermed slipper de, i motsetning til de store, internasjonale aktørene å måtte foreta en altomfattende snuoperasjon for å bli bæredyktige.
Nå hører det med til historien at de fleste store, internasjonale selskapene er i gang med omfattende tiltak for å bli mer bæredyktige. Men har de et langsiktig mål om å produsere mindre? Neppe. Vi sitter ofte igjen med en snikende følelse av at noen selskaper er flinkere til vise fram og markedsføre tiltakene sine enn å gå helhjertet inn for bærekraft. Så da er spørsmålet: Er tiltaket grønt, eller er det bare malt grønt for å få forbrukernes goodwill?
Les mer om Tekstilforum 6/2017 her
Last ned hele bladet eller enkeltsider
