Grønt eller grønnmalt?

Denne lederartikkelen er hentet fra Tekstilforum 5/2019:

Bærekraft. Begrepet treffer oss mange ganger i løpet av dagen. Uten at de som bruker det ser ut til å bry seg synderlig om hva det egentlig betyr. Hvis vi søker hjelp i Store norske leksikon får vi følgende definisjon:
«Bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov».

I klartekst: Jobber du i tekstilbransjen, en av av verdens mest forurensende næringer, kan du ikke proklamere at produktene du selger er «bærekraftige». De er kanskje litt mer bærekraftige eller mer miljøvennlige enn andre, men heller ikke mer. Det mest bærekraftige og det beste tiltaket for en grønnere tekstilbransje er lavere forbruk – at vi kjøper færre klær sjeldnere og sørger for å velge kvalitetsvarer som varer lenge når vi først kjøper.

Det er det ikke så mange om har tatt innover seg ennå. Derfor misbrukes begrepet daglig og det slynges ut påstander som i beste fall er misvisende og i mange tilfeller direkte feil. For eksempel at plagg er laget av bambus, men som i virkeligheten er viskose.

De store aktørene er i ferd med å innse at forbrukernes økende bevissthet om miljø og bærekraft vil påvirke deres vekst, inntjening og i siste instans deres forretningsmodeller. Det har bidratt til at mange kommer med ulike tiltak og innspill som tilsynelatende
er både miljøriktige og bærekraftige. Men i mange tilfeller er det spill for galleriet, grønnmalte tiltak som markedsføres grundig og profesjonelt, men som i det store og hele ikke er spesielt grønne i det hele tatt. Løsningen for mange ser ut til å være resirkulering. Men det er mange resirkulerte materialer som slett ikke er miljøvennlige, bare en mulighet til å kjøre videre på vekst- og volumstrategien som før.

På den annen side. De som roper høyest om at kloden må reddes tar i bruk ord og virkemidler som kan virke på grensen til det hysteriske, og det er slett ikke alltid lett å se realismen bak ordene. Ikke er det alltid så lett å oppdage at de er spesielt konsekvente
og lar handling følge ord heller. Et eksempel er hvordan søppelet fløt etter at tusenvis av ungdommen streiket for miljøet foran Stortinget. Både leverandører og butikker vil oppleve et stadig sterkere trykk fra stadig mer miljøbevisste forbrukere. Det må hele næringskjeden ta på alvor – skaffe seg mer kunnskap, lage produkter som belaster miljøet mindre, dokumentere det på en seriøs måte og bringe kunnskapen ut til butikkene. Myndighetene vil skjerpe kontrollen med uttrykk og påstander som brukes i markedsføringen, så det er all grunn til å skjerpe seg.

Se hva du kan lese om i Tekstilforum 5/2019