Hybrid couture

Tekst og foto: Tone Skårdal Tobiasson

Det var særlig lørdagen From maker to changemaker konferanse på DogA som brakte til torgs hvordan norske merkevarer forholder seg til grep som kan føre dem mot en mer bærekraftig fremtid. Det var en skjebnenes ironi at Extinction Rebellion arrangerte ‘reparer offentlig dag’ som del av sin ukelange okkupasjon og demonstrasjon i Oslo, dagen før avsparket til Oslo Fushion og Oslo Runway, rett ved DogA. Glade fiksere stoppet, reparerte og justert med slagord som vaiet i vinden: «Reparasjon fremfor produksjon» og «Mend the world». – Vi har vel strengt tatt produsert nok klær og tekstiler til å kle oss resten av vår levetid, og kunne således slutte med å produsere nye kolleksjoner, sa Jenny Skavlan lakonisk under lørdagens konferanse fra scenekanten.

Sånn sett har sy-kollektivet Fæbrik som Jenny er medeier i, som distribuerer mønster og oppfordrer brukerne til å utnytte stoffer eller gamle plagg de allerede har, samt at hun gjennom Tise har 2 millioner brukere som selger og kjøper brukttøy – kommet opp med skalbare forretningsmodeller som utfordrer det gjeldende motesystemet med stadig utskifting av nye kolleksjoner. Men også her har norske merkevarer fulgt med i timen, og leder an med småskala, sesongløshet og ikke minst mer lokal produksjon og fokus på kvalitet.

Klær for en norsk hverdag

Matilda Norberg i Oleana, beskrev på konferansen hvordan det å jobbe med en ‘in-house’ fabrikk i Ytre Arna, gjør dette arbeidet mye enklere enn om fabrikken befinner seg på andre siden av jordkloden: - Vi jobber mye med graderingen av størrelser og prøver ut prototypene over tid for å se hvordan de fungerer i bruk, og på den måten kommer vi frem til plagg som faktisk fungerer svært godt over tid og for mange.

Blant annet har Oleana nylig lansert et nytt jobbantrekk konsept for kvinner, en slags ‘soft jobbdress’ i strikket kvalitet som har samme stretch som en yogabukse; men sitter som et skudd og med en fin blazer til og et skjørt som passer til i samme kvalitet. Og når det gjelder lokalt samarbeid, presenterte Gerda Sørhus Fuglerud en fargerik strikkejakke under åpningen av Steen & Strøms norske designsatsing rett innenfor den nye hovedinngangen. Selve jakken er strikket på Oleana, men kragen har norsk ull i garn spunnet på Rauma og strikket hos konkurrenten Norlender på Osterøy.

Ny pris til Livid

Med så lokal produksjon, satt en tydelig misunnelig Martin Evensen fra skomerket New Movements, og ønsket seg en lokal skofabrikk: - De første skoene vi produserte, og også de andre og tredje, var rett og slett for dårlige, forklarte han, underforstått at hadde han kunne lage prototyper på en egen fabrikk hadde mye vært unngått. – Skoen vi nå lanserer, er jeg derimot 100% fornøyd med og den er 100% resirkulerbar, sa sko-gründeren, men måtte innrømme at i sammenheng med nyproduksjon måtte det ‘jomfrumaterialer’ inn i miksen.

Livid fikk den ny-etablerte prisen Fushion Tribute Award 2021 under lanseringen av Vogue Scandinavias lanserings-event på Steen & Strøm, og juryens begrunnelse fremhevet deres fokus på reparasjon og hvor åpne de har vært med leverandørkjeden. – Dette gjør vi først og fremst for å vise hvor lang og komplisert en verdikjede for klær faktisk er, og hvorfor god kvalitet må koste mer, forklarte butikksjef Ole Eivind Siggerud under konferansen. Under åpningen av Steen & Strøms norske designavdeling, utdypet designer for merket, Charlie Selvig, akkurat hvor ‘nerdete’ de er på å finne de aller beste stoffene, og ha kontroll på absolutt alle ledd.

Arven etter Per Spook

Elisabeth Stray Pedersen fortalte at hun har solgt Lillunn fabrikken til NF&TA (Norwegian Fashion & Textile Agenda), som drifter den videre som et Manufacture Oslo prosjekt hvor flere designere får tilgang for å kunne lage prototyper, og som hun selv fortsetter å produsere sine sesongløse klær basert på ull med merket ESP. Hun fortsetter samarbeidet med Røros Tweed og Kristin Five Melvær, basert på norsk ull, i skjerf og jakker.

AWAN

Et annet merke som tar bærekraft i sammenheng med å sette brukeren i fokus, og dermed være en problemløser fremfor en motedreven bedrift, er AWAN (As We Are Now) grunnlagt av Anette Miwa Dimmen. Under konferansen lørdag kom hun med tydelig tale til bransjen om at de hadde seg selv å takke for uføret de befinner seg i: - Motebransjen har vært ekskluderende, og det haster å gjøre den mer inkluderende, sa hun under konferansen. Hennes klær er laget for å drapere kvinnekroppen, ikke for å være plagg som strammer eller er ubehagelig, med en designfilosofi som også Per Spook forfektet. Og igjen er det sesongløse klær, som fungerer like godt på jobb som hjemme. Dette passer godt med NF&TAs pågående arbeid med å skape en mer inkluderende bransje, når det gjelder både alder, etnisitet, hudfarge, størrelser og kjønn. I følge Elin Katrine Saunes, som kunne fortelle at bransjens egen undersøkelse av forholdene hadde avdekket foruroligende dårlig ‘klima’ med urovekkende mange som hadde opplevd upassende eller krenkende oppførsel.

Sesongløst

Mye av aktiviteten under Oslo Fushion festival var sentrert rundt Oslobukta, hvor fotoutstillingen Collective Diversity, Sorgenfri Artwears kuraterte salgsutstilling av småskala designere og smykkekunstutstillingen Abstrakte landskap viste hvor ukommersielt dette landskapet faktisk kan være.

– I dagens motebransje er det ikke lenger nok å skape nye kolleksjoner hver sesong. Motebransjen påvirker livet til så mange mennesker, og må ta et ansvar for å være en endringsagent. Dette gjennom å fremme mangfold og inkludering, og å bidra til en bransje som skaper langt mindre negativ påvirkning på klima og miljø. Vi ønsker gjennom årets tema å belyse dette og å fremme personene som vil gjøre bransjen bedre, sier daglig leder i Oslo Fushion Festival Elin Carlsen.

I lys av at NF&TA nettopp har undertegnet avtalen med Copenhagen Fashion Week om å bruke deres retningslinjer og verktøy for å være på linje med danskenes bærekraftskrav, var det også befriende at de norske motemerkene som viste seg frem – enten digitalt eller i virkeligheten – eller i kombinasjon – over en lav sko skaler ned, sier nei takk til sesonger, og overfører sine ‘staple’ plagg fra sesong til sesong. Hvis volum er elefanten i rommet, har norske designere skjønt tegningen og forfølger den riktige røde tråden. Å synliggjøre hva som koster i denne prosessen og hvor pengestrømmen går, ble foreslått som et neste steg av professor i klær og bærekraft, Ingun Grimstad Klepp, på slutten av konferansen. Det ble omfavnet som et viktig neste steg av Gisle Mardal, i NF&TA, som også trakk frem samarbeidet de har i Wasted Textiles prosjektet som skal se på ikke minst mengden av syntetiske tekstiler, som er en av de billigste råvarene og derfor velges mer og mer av fast fashion.

Naturlig og norsk

Naturmaterialer og norskspunnet garn Kupong knit.wear, som er en av de bittesmå naturfiber-baserte strikkemerkene som Sorgenfri Artwear hadde valgt, og som også selger håndstrikkede gensere, drevet av Kristina Hjelde Hatletveit, og som bruker garn fra Sandnes Garn i mye av produksjonen. – Jeg har jo fremdeles Dale of Norway genserne og jakkene jeg laget for dem. Det er denne tilnærmingen vi må ha til det vi lager. Ting vi bruker og nærmest flytter inn i. Og da må det nødvendigvis koste det som det koster å lage.

High school reunion

Noen hadde fysiske visninger for utvalgt presse, men de fleste valgte andre formater. Unntaket var Fam Irvoll, som smalt til med kjendistung frontrow av god gammel årgang. – Dette er jo en high school reunion, sa Peder Børresen som var på plass med gammel makker Simen Staalnacke. Ingen av dem er lenger i motebransjen, og har nye og litt mindre profilerte hverdager.

Aktivistvisning

Men tilbake til Fam, som har ligget lavt siden hun fikk barn, men nå slo til med en politisk agenda og med et trykket materiale i silke og resirkulert bomull som sier sexy, sassy og sixties (som i 60-tallet). Og, surprise, bærekraftig. Mens vi satt der og lurte på om det var mikroplast som formelig spratt forbi – men se det: Hun har samarbeid med venninnen Rosalind Holmes (Studio Inga) og Richard Quinn i London, og stoffet er basert på et materiale i resirkulert bomull og silke. Mønstrene er Fam i et nøtteskall: fargerike og fab. Dette var en aktivist-visning, uttalte Fam, bare et stenkast unna Extinction Rebellions reparasjons-events.

Kanskje en ekte maker er en ekte change-maker og at hele tematikken for konferansen var litt merkelig? Oleanas forrige kolleksjon heter for eksempel «We are makers». I løpet av koronanen har folk kastet seg over håndarbeid og reparasjon. Elefanten i rommet er endelig synlig. Spørsmålet er hvordan den skal den krympes tilbake til en størrelse hvor en ikke lenger utfordrer hele eksistensgrunnlaget vårt.

Mer informasjon om Oslo Runway og Oslo Fusion her: