Oslo Runway: Børs og katedral

Av Tone Skårdal Tobiasson

Ultrafeminint på den ene siden og unisex på den andre; Oslo Runways designere ser ut til å helle mot enten hit eller dit. Denne sesongen hadde organisasjonen inngått et utvidet samarbeid med Norwegian Fashion Hub og ikke minst Varner som begge har gått inn på eiersiden; og på fortauene som ledet til Bankplassen kunne vi stadig oppdage påmalte henvisninger til hvor vi var på vei og hvorfor. Rekordmange utenlandske journalister, bloggere, influencers og stylister hadde funnet veien (neppe på grunn av fortausgraffitien) og været samarbeidet upåklagelig for de som hadde valgt å legge sine visninger utendørs, henholdsvis i Ladegården og Prinsens Hage. Vogue.com dekket for øvrig Oslo Runway for første gang, og hadde fått med seg norske designeres fokus på kvalitet og lang levetid.

Dette ble også et tema under debatten som fant sted dag 2 under Oslo Runway, i regi av NRK og KHiO (Kunst Høyskolen i Oslo) i This is it rommet, oppkalt etter tv-serien og kunstverket på KHiOs tak. Overskriften var hvordan lykkes i motebransjen, og en fullsatt sal fikk gode råd fra Elisabeth Stray Pedersen (ESP og Lillunn), Peter Løchstøer (KHiO) og Alexander Marthinsen (F5). Utsøkt kvalitet som rettferdiggjør høyere priser og kundenes forståelse for dette, er en voksende trend, fikk vi høre.

Kjønn? Noe å ‘bry seg om’?

Dette med kjønn, er noe Moiré, som åpnet dag 2, er veldig opptatt av: - Vi bruker ofte mye av de samme kvalitetene gjennom flere sesonger, vår signatur er silke, bomull, lin og ull. Valgene handler om kvalitet og rene fibre, siden vi prøver å være så bærekraftig som mulig. Det er ikke alltid like lett, men vi jobber aktivt med dette hver sesong når vi prøver å finne nye tekstiler, forteller Linn Fische og Charlotte Sannes Brevik-Ribeiro, som deler designansvaret. Denne gangen var det flere looks i denim, i det signatur-rene designet med subtile detaljer og i kontrast til de utsøkte silkestoffene.

– Denim er noe vi alltid har hatt lyst til å gjøre, men vi har ventet til vi fant en leverandør som jobber med så bærekraftig denim som mulig når det gjelder både vask og kvalitet. Da vi endelig fant en slik leverandør, følte vi det var riktig å introdusere det i kolleksjonen.

At modellene var både jenter og gutter i klær som ikke var definert til kjønnet eller omvendt av det vi forventet, fører til at kjønnsrollene hviskes ut. Det er noe vi så både på første rad og på andre catwalker, ikke minst under visningen som viste alle de nominerte til Bik Bok Awards. En fluiditet som åpner opp moten på en befriende måte, som nesten kan sammenliknes med da Coco Chanel lot kvinner ta eierskap til buksene. Og den fluiditeten var særlig tydelig på Moirés visning. Med snøringer sydd inn i plaggene, åpner de muligheten for at brukeren skal kunne skape sin versjon som passer hver og en kropp. Altså gir man kunden både designverktøy og eierskap til plagget.

Pippi og sterke stemmer

Det samme elementet (men ikke fullt så gjennomført) fant vi hos Michael Olestad. Forrige sesongs Bik Bok Awards vinner hadde revolusjonert skjørtelinning, med en fiffig detalj: Utrolig praktisk med snøring i livet i sammenheng med et ‘løsere’ stoffpanel som går over i ettersittende stoff. Farvel til hold-in truser og strømpebukser… Men så var det ikke bare vi som elsket kolleksjonen hans, her var det stående applaus hele veien til banken (håper vi). Iallfall var Olestad, Moiré, Cathrine Hammel, Iben og off-schedule designer Tonje Plur vogue.com sine klare favoritter. Mellom linjene og via overhørte kommentarer fra utenlandsk presse skjønner vi at overdoser med blomsterprint og volanger ikke er det som slår an internasjonalt. De liker ‘scandi-cool’ som viser styrke, Pippi Langstrømpe-takter og det androgyne, med tanke på at vår tatt-for-gitt-likestilling er potensielt en eksportvare.

Med potensielt politisk sprengkraft presentert Pia Tjelta i samarbeid med Promenaden Fashion District en kolleksjon med utgangspunkt i #metoo og #stilleforopptak, og den kraften dette mobiliserte. Spørsmålet som ble stilt av de mer kritiske journalistene, var om hvite og pastellfargede volangkjoler med smak av Rivieraen ga et reelt politisk bidrag. Tjelta var ikke i tvil: - Dette er en hyllest til alle mødre og hva de betyr for den kommende generasjon.

Feminint og nestent-fasting

Mer kvinnelig enn IBOs visning blir det neppe. Ingunn Birkeland viste off-schedule på Kunstnernes Hus og her svevde den ene kreasjonen i ordets rette betydning forbi etter den andre. En av Condé Nasts utskremte som hadde klaget høylytt over at han holdt på å sulte i hjel og heller ville på McDonald’s, ble helt taus av beundring. Over et Skagensmørbrød på Lorry etterpå, fikk han ikke fullrost visningen nok. Selv falt vi for IBOs chiffon ‘fake fur’ kåpe og jakke, noe hun også brukte som detaljer på skuldre.

To andre off-schedule visninger med like mye fargeglede, var Tonje Plur og Raske Rêvêr+Jara – Sur La Mer. Plur er nyutdannet fra KHiO og viste for første gang med «Life as it happens», en hyllest til pyntekulturen til samisk ungdom og ikke minst håndverket i den samiske tradisjonen. Badedraktmerket Raske Rêvêr hadde inngått et samarbeid med kunstneren Jara Marken Eilertsen og brukt hennes fargerike pastellprinter som bakgrunn for visningen og som trykk på kolleksjonen. Noe som var i sterk kontrast til in-season visningen til Epilogue og lanseringen av WE+STORM, en undertøyskolleksjon i merinoull – med helt basic fargepalett. We Norwegians og stylist Storm Pedersens designsamarbeid sprang ut fra Storms interesse for ullfiberen, som ble vekket for halvannet år siden, under en paneldebatt på Moteforum. Også denne lanseringen vakte internasjonal oppmerksomhet.

Kunst og kultur

Mens FWSS valgte å vise en kunstfilm, Cala & Jade installerte modeller og vesker i Ekeberg skulpturparken, og både Designers in Oslo (DIO) og Cathrine Hammel gikk for tablåer som visningsform; ga dette Oslo Runway en mer variert form og et fint løft. Sistnevnte feiret 21 år som designer med 21 klassikere i tyll, som «Petit Cardigan» fra 1997, som er nærmest et signaturplagg for designeren. Kvalitet, levetid og subtile detaljer er blitt hennes signatur – noe vogue.com også heiet fram.

To andre sterke visninger som ble heiet fram av vogue.com for sin ‘scandi-cool’ var Iben og Anne Karine Thorbjørnsen, førstnevnte for sine Pippi Langstrømpe-referanser og sistnevnte for sitt mot. Thorbjørnsen er for øvrig også Bik Bok Award vinner. Iben er nok den mest kommersielle av disse to, men av alle som viste under Oslo Runway, er det ingen som slår byTiMo og Line of Oslo på den fronten. Sistnevnte var noe nedtonet fra tidligere år, og kledde det. Begge fanger de både letthet og glede, og ikke minst sommerens stemning av evig hageparty.