Tekstilprosjekter får forskningsstøtte

- I en tid da mye av tildelingene av forskningsmidler preges av naiv teknologioptimisme og dansen rundt den sirkulære gullkalven, er det oppløftende at forskning som skal utforske levetid som miljøstrategi får midler, uttaler seniorforsker Ingun Grimstad Klepp Forbrukerforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet, som har lange tradisjoner i å studere levetid både innen klær og andre varer. I samarbeid med AWI (Australian Wool Innovation) har SIFO de senere årene hatt mulighet til å studere bruk av klær og garderober globalt, med viktige temaer som levetid og vaskevaner, og dermed også mikroplast. - Dette har gitt oss innsikt i globale klesvaner. Det er ekstra moro å få prosjekter på områder vi er i forskningsfront. Dette gir større mulighet til å levere viktig forskning, fortsetter Klepp.

Av Tone Skårdal Tobiasson

Prosjektet skal også se på levetiden til hvitevarer og interiørtekstiler og møbler i samarbeid med Miele og IKEA. I tillegg er Framtiden i Våre Hender, NTNU, EcoLabel Norge, Forbrukerrådet og motebedrifter som Livid og Oleana med i prosjektet.

Fjongs prosjekt har samarbeid både med BIs Senter for grønn vekst, NMBU og Universitetet i Agder; som henholdsvis skal studere hvorfor folk handler slik de gjør i dag, hva som kan føre til endring, måling av klima- og miljøpåvirkningen i verdikjeden og ikke minst videreutvikle brukervennlighet og tjenestetilbudet gjennom såkalte «deep learning»-modeller og kunstig intelligens. SIFOs prosjekt vil angripe levetid fra tre forskjellige perspektiver: reguleringer, forbruker-holdninger og produkt design.

Både tekniske og sosiale utfordringer

- Jeg er virkelig glad at vi fikk prosjektet, fordi vi har over lengre tid påpekt at reduksjon på forbruksnivået er det som virkelig monner, og øking av produktlevetid er en vesentlig del av dette, sier forsker og prosjektleder for LASTING, Kirsi Laitala. - Vi håper vi får fram en faktisk endring.

Siden både tekniske og sosiale utfordringer som må sees i sammenheng, er en bærebjelke i akkurat dette prosjektet; er Laitalas bakgrunn som både tekstilingeniør og med en PhD innen design svært viktig, mener Klepp og legger til: - For at miljødebatten omkring klær skal løftes opp og handle om forhold som faktisk kan redusere miljø- og klima-påvirkningene, må mengden adresseres. Levetid er et viktig ledd i dette. I prosjektet skal vi ikke bare se på levetiden i seg selv, men også hvordan den kan tas inn i miljøpolitisk arbeid, og ikke minst hva som påvirker både levetiden og miljøet

Fjong har store ambisjoner både på landsbasis og internasjonalt, for å gjøre leie som et alternativ til å eie. – Det er allerede etterspørsel fra blant annet Sverige, Finland og Tyskland, sier Fjong-gründer Sigrun Syverud til nettstedet Shifter. Hun forteller også at de i løpet av 2020 håper å tilby streamingløsning for hverdagsklær. I løpet av 2021 er planen å levere tjenestene utenfor Norges grenser.

Tverrfaglige og globale perspektiver

En som også gleder seg over Norges Forskningsråds bevilgning til å studere tekstiler og miljø, er Professor Kate Fletcher ved Center for Sustainable Fashion ved University of the Arts London. Hun er en av grunnleggerne av Union of Concerned Researchers in Fashion. Hun er del av prosjektet og skal se på konsekvensene for det som ofte kalles «det globale syd», der vi oftest dumper det som vi forbruker og som stadig har fått kortere levetid på den nordlige halvkule. Også hun tar et oppgjør med troen på teknologiske løsninger:
- I en tid der det meste av forskningsmidler som bevilges til bærekrafts-prosjekter for forbrukerprodukter som klær, ser ut til å være utelukkende rettet mot teknofikserte løsninger som sirkulær økonomi og særlig resirkulering, selv når dette ikke bidrar til å løse kjerneproblemene; da er det enormt velkomment at Norges Forskningsråd har bevilget midler til LASTING prosjektet. Ved å benytte seg av tverrfaglige perspektiver samt ‘caser’ og ekspertise på tvers av sektorer, vil LASTING utforske spørsmål om hvordan forlenget levetid kan fremmes innenfor bredere økonomiske, kulturelle og lovgivende systemer, som i dag favoriserer det motsatte.

Kan få stor betydning

LASTINGs overordnede mål er dermed «å gjøre mer og bedre med mindre» (FNs bærekraftsmål nummer 12), dvs. å oppnå bærekraftig fremgang gjennom produktenes holdbarhet og forlenget levetid. – Vi vil fokusere på forbrukerpolitikk som er direkte relatert til levetid, da mange forbrukere ikke kjenner til, eller de misforstår rettigheter i sammenheng med forbrukerkjøpslover og garantiordninger som er i spill. En indirekte fordel av dette fokuset er at når forbrukere blir mer bevisste på sine rettigheter og bruker dem, vil produsenter av produkter av dårligere kvalitet nødvendigvis motta flere klager, få mindre avkastning og negativt fokus, noe som vil føre til kvalitetsheving. Vi må imidlertid lære mer om de nødvendige forutsetningene for at forbrukerne skal begynne å bruke rettighetene sine mer aktivt, sier Laitala. Som gleder seg enormt til å komme i gang med denne forskningen.

– Dette betyr ekstremt mye. Fjongs mål er å endre hvordan man konsumerer klær, sier Syverud om tildelingen av midler til Melk & Honning. At ambisjonene er så høye i begge prosjektene, blir spennende for Norge i internasjonal sammenheng.