Tilsynet sendte før helgen ut et orienteringsbrev til 53 av de største klesbutikkene og -kjedene som opererer i Norge der vi ber dem gå gjennom markedsføring der slike begreper benyttes og sørge for at den er i tråd med markedsføringsloven.
Denne type begreper er tillatt, men kun dersom man samtidig forklarer spesifikt hva den konkrete fordelen ved klesplagget eller kolleksjonen er.
– Dette er ord og uttrykk som uten en videre forklaring lett vil misforstås, og som i praksis villeder mer enn de veileder, sier direktør Elisabeth Lier Haugseth i Forbrukertilsynet, i en pressemelding.
Elisabeth Lier HaugsethFoto: Kimm Saatvedt
– Skal man bruke denne typen påstander må det komme tydelig frem allerede i markedsføringen hva som gjør dette produktet mindre skadelig for klimaet, mer ‘etisk’, eller mer ‘bærekraftig’.
Positiv til miljøtiltak
Det er ikke forbudt å bruke påstander om miljø og bærekraft i markedsføring, men næringsdrivende må passe på at de ikke overselger produktene sine.
– Vi er veldig positive til at næringsdrivende tilbyr forbrukere produkter og tjenester som er mindre skadelige for miljøet, sier Haugseth.
– Men næringsdrivende må være klar over at forbrukere ikke ønsker å bli lurt med klima- og miljøpåstander noe mer enn de ønsker å bli lurt med for eksempel villedende prismarkedsføring.
Må se på merkevareordninger
I brevet orienterer også Forbrukertilsynet klesbransjen om at det å bruke et miljømerke ikke nødvendigvis betyr at et produkt er ‘bærekraftig’ eller ‘miljøvennlig’ i seg selv.
– Ved bruk av merkevareordninger er det viktig at markedsføringen reflekterer den reelle miljøfordelen som ordningen tilfører, sier Haugseth.
Hun trekker frem merkeordningen Better Cotton Initiative, som mange av de store kjedene bruker i dag, som et eksempel:
– Her må man være tydelig på at ved å kjøpe dette klesplagget gir man støtte til en bedre bomullsproduksjon i fremtiden. Det er ikke det samme som ‘miljøvennlig’ eller ‘bærekraftig’ bomull.
