Motepolitiet «arresterte» klesforskere

Heldigvis var det hele et iscenesatt opptrinn i regi av Forbruksforskningsinstituttet SIFO, som i tillegg oppfordret deltagerne til å lukte på svette tekstiler og kikke inn i en vaskekte garderobe.

Av Tone Skårdal Tobiasson

Politikvinnen var Silje Elisabeth Skuland, også forsker, som hadde tatt frem skuespillertalentene og strengt navnga to av de andre tilstedeværende klesforskerne og ba dem bli med «ned på stasjonen» da de hadde brutt med motepolitiets pålegg. Forskrekkelsen snudde til latter da salen innså at det hele var et opptrinn for å vise hvor problematisk denne typen styring av hva vi har på oss egentlig kan være, enten det er Jan Thomas, bunadspolitiet eller kritikere av hijab på skjermen som «arresterer» oss.

At store deler av en klesgarderobe også befant seg på scenen, med en boks påklistret teksten «ensomme sokker», fremkalte selvsagt også undring fra de rundt 70 fremmøtte fra flere store merkevarer, akademikere, designere, myndigheter og organisasjoner. - Boken er som et fargerikt kaleidoskop, uttalte Kirsten Brodde, global leder Greenpeace Detox your Fashion og la vekt på at det å forlenge bruken av klær og garderober er «det mest innovative og disruptive som foregår» i bærekraftig sammenheng. Hun hadde tatt turen fra Hamburg for å være med på boklanseringen.

Hovedgrunnen til det store oppmøtet var nok en av bokas redaktører, Kate Fletcher, fra London College of Fashion. Studenter og forskere var kollektivt star struck over å få komme så nært innpå forskningsprofessoren bak de viktigste bøkene om sustainable fashion som er på markedet i dag og som de fleste har sitert i sine egne leveranser og avgangseksamener. Fletcher har redigert dette verket med 50 metoder for å «låse opp» folks garderober og klesvaner sammen med SIFOs Ingun Grimstad Klepp. Boken er utgitt på Novus Forlag, og ble lansert dagen etter i København, etterfulgt av London, Vancouver, Kolding og Brasil i rask rekkefølge. Men så er også forfatterne fra fire kontinenter og representerer et bredt akademisk og ikke-akademisk knippe engasjerte skribenter.

Boken er en leveranse i KRUS (http://nordicfashionassociation.com/project/krus), det store ullprosjektet finansiert av Bionær-programmet i Norges Forskningsråd – og ble til som en del av en arbeidspakke som ser på lokale klær og tjenestefunksjoner knyttet opp mot klær i henholdsvis Molde, Tingvoll og Macclesfield i UK. Mangelen på en god oversikt over forskningsmetoder av hva folk egentlig gjør, bruker, reparerer, steller pent med og muligens elsker – førte til at Klepp og Fletcher bestemte seg for å samle så mange «garderobestudier» de kunne, for å gi dem mer systematiske navn og sette dem inn i en sammenheng. Det ble 50 i alt. Inkludert det å avkle motepolitiet. HiOA eleven Christine Evelyn Jahr, som hadde stilt ut sin garderobe på scenen, fikk snakke om hvilke plagg som var viktige for henne og hennes forhold til garderoben – etter at Dagsrevyen hadde fulgt henne hele dagen.

Etter programmet på scenen, kunne deltagerne selv snuse på glass hvor polyester, ull, bomull og viskose-materialer var gnidd med svette for å se hvordan materialene reagerer på lukt. «Oj, det lukter skikkelig ille!» ble ikke overraskende utbrudd sammen med rynkete neser da polyester-biten nærmet seg neseborene. HellyHansens Ellen Andersen og Rebecca Johansson tok seg god tid til å studere dette nærmere. «Dette er veldig spennende!»

Og så var selvsagt spørsmålet: Hva har dette med bærekraft å gjøre? Kate Fletcher svarte muligens klarest på dette: - Motebransjen er besatt av tanken på at innovasjon og kreativitet er ensbetydende med stadig endring, og bibringer ‘fake news’ om at vårt velvære er knyttet opp mot shopping. Det er til garderobene og kunnskap om disse vi må vende oss om det skal bli en forandring som virkelig gir mer bærekraftige løsninger. Dette er ikke en teknisk krise, men en politisk. Teknologi kommer ikke til å redde oss ut av den blindgaten vi nå befinner oss i.

Og tydeligvis heller ikke motepolitiet.