Store gevinster ved å fjerne 350 kroners-grensen

350-kronersgrensen blir en av de store sakene i årets budsjettforhandlinger mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti. En rapport utarbeidet av Menon Economics viser at fjerning av 350-kronersgrensen kan gi budsjettforhandlerne nær en milliard kroner i 2019 alene. Dette er penger som kan fordeles på velferd. I tillegg vil fjerning av grensen skape flere norske arbeidsplasser.

Forener organisasjoner

– Saken forener Virke, NHO og LO. Det er ingen liten bragd. Det forteller hvor viktig saken er både for norsk næringsliv og norske arbeidstakere. Bredden av aktører bør gjøre nok inntrykk på budsjettpartiene til å fjerne 350-kronersgrensen, sier forbundsleder i HK i Norge, Trine Lise Sundnes.

– Vi ønsker oss en faktabasert diskusjon. Det får vi nå. Det er mange følelser knyttet til arbeidsplasser som står i fare, norske bedrifter som kjemper med dårligere konkurransevilkår enn utenlandske aktører. Rapporten viser at motstanden mot 350-kronersgrensen er rasjonell, sier Jan Egil Pedersen, forbundsleder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund.

Varer bestilt fra utlandet med en verdi på under 350 kroner er i dag fritatt moms, toll og andre avgifter, i motsetning til tilsvarende varer kjøpt i Norge. Menon har nå regnet på effektene av å eventuelt fjerne denne ordningen. Oppdragsgiver er Grensehandelsalliansen, som forener Handel og kontor i Norge, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, Virke Handel, NHO Service og Handel og NHO Mat og Drikke.

Sponser utenlandske nettbutikker

– Staten sponser i dag utenlandske nettbutikker på bekostning av norske. Det vi ber om er ganske enkelt konkurranse på like vilkår, sier Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel.

– Norsk handel kan ikke leve med at Norge subsidierer utenlandske nettgiganter som Alibaba og Amazon. 350-kronersgrensen er en årelating av arbeidsplasser i norsk handel. Dette må det bli slutt på raskt, sier Harald J. Andersen, direktør for Virke Handel.

– Norske politikere må innse at 350-kronersgrensen undergraver ethvert avgiftspolitisk virkemiddel de måtte innføre, uansett om formålet er begrunnet i helse, miljø, inntekter til staten eller har andre formål, sier Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.

Flere arbeidsplasser og økte inntekter

Med utgangspunkt i forsiktige vurderinger anslår Menon i rapporten at statens inntekter, proveny, vil være i milliardklassen, sterkt økende og representere over 1,5 milliarder kroner i 2023 om ordningen fjernes. Staten vil kunne øke sine inntekter fra merverdiavgift med 900 millioner kroner allerede i innføringsåret.

Rapporten viser også at antall årsverk vil kunne øke med opp mot 1700.

Grensehandel

En økende del av grensehandelslekkasjen er netthandel under 350 kroner. Fjerning av 350-kronersgrensen vil kunne bremse grensehandelen og de negative effektene av denne.

Økt forbrukersikkerhet

Manglende kontroll på import av varer fra utenlandske nettbutikker utfordrer forbrukersikkerheten. Det åpner for innførsel av giftige leker og brannfarlige mobilladere, ulovlige medikamenter og dopingpreparater.

Feilmerking av pakker påførte EU-land tap på rundt 5 milliarder Euro i 2017, derfor har EU nå vedtatt å avvikle grensen på 22 Euro. Vi kan anta at feilmerkingen er betydelig også i Norge.

Bedre for miljøet

Kutt i subsidiert netthandel fra utlandet betyr kutt i CO2-utslipp. Det er bra for miljøet. Det er 2030 ganger større klimautslipp per pakke fra Kina enn ved kjøp av samme vare i en norsk butikk. som transporteres i containere på båt. Det er bedre for miljøet. CO2-utslippene øker i takt med den eksplosive veksten av småpakker fra Kina.

Enkelt for forbrukerne

Erfaringen fra andre land viser at en avvikling av ordningen kan gjøres relativt enkelt. Fortolling kan både gjennomføres av forbruker og transportør, eller at netthandelsaktørene selv utfører fortollingen. Det har man gjort i Sverige, hvor man har innført merverdiavgift fra første krone.

(Pressemelding fra Grensehandelsalliansen)