Netthandelsråd: Mobilhandel og økt miljøfokus

Av Nils Vanebo

— Omsetningen på nettet øker og nordmenn handler for mest per person i Norden. I tillegg er det også interessant å se at vi handler nesten dobbelt så mye som svenskene fra utlandet, sa PostNords netthandelsekspert Rikke Kyllenstjerna da hun fortalte om de ferskeste netthandelstrendene på E-day.

I den ferske halvårsrapporten «Netthandel i Norden» kommer det frem at hver nordmann i snitt handlet for 6.015 kr første halvår, mens finnene til sammenlikning handlet for 3.424.

I rapporten anslås det at nordmenn handlet for 24 milliarder første halvår av 2019. Dermed passerer vi fjoråret, hvor vi på samme tid handlet for 22,8 milliarder. Norge handlet nesten dobbelt så mye fra utlandet enn nabolandet Sverige.

Flere handler med mobilen

Over halvparten av nordiske forbrukere handler på nettet med mobilen, og Norge ligger på topp i Norden.

– Nettsiden må derfor være mobiltilpasset. Helst "Mobile First", sa Kyllenstjerna.

Hovedårsaken til at mobilen brukes stadig mer, er teknologisk utvikling. Innovative løsninger som Instagram Checkout, Klarna Checkout og Google Shopping har gitt en infrastruktur som støtter gode kjøpsopplevelser på mobilen. Gjennom algoritmer som tilpasser innhold på Facebook, WhatsApp og andre sosiale medier dukker det oftere opp shoppingmuligheter på mobilen hos forbrukerne.

PostNord spår at forskyvningen mot salgskanaler på mobilen vil fortsette. Fortsatt har de nordiske landene et stykke igjen til Kina som har bygd opp sin netthandel ut fra "Mobile First".

Bekymringsfull konvertering

Konverteringsraten for netthandlere gir fortsatt grunn bekymring.

– Åtte av ti kunder har en eller flere ganger lagt vare i varekurven uten å gjennomføre kjøpet, sa Kyllenstjerna.

De viktigste årsakene er: Angret 37%, hadde ikke behov 37%, for dyrt 24%, usikker 22%, brukte handlekurven som huskeliste 21%.

Tilby flere leveringsalternativer

For å redusere andelen av kjøp som blir avbrutt er det kritisk å linke varebeholdning til nettbutikken og gi kundene et bredt utvalg av leveringsalternativer.

– Ikke tenk for kunden, la dem velge selv, oppfordret Kyllenstjerna.

PostNord mener at nordiske nettbutikker fortsatt har et stort potensial på leveringsalternativer. Dårlig tilpasset levering skaper stress i hverdagen til kundene.

Utleveringssted er fortsatt det dominerende leveringsalternativet. 61% av nettkjøp i Norge blir levert på denne måten.

Endret syn på retur

Synet på returen er i endring. Andelen av forbrukere som returnerer varer stiger. Det skyldes både at det gjøres flere nettkjøp, men også at det er blitt lettere å returnere. Enkelte logistikkaktører henter eksempelvis returer hos kunden, og noen betalingsapper (f eks Klarna) forenkler tilbakebetalingen. En viss returandel må man regne med, ikke minst grunnet lite forutsigbare størrelser og passform på klær og sko. Men noe kan netthandlere gjøre for å redusere returandelen. Tydelig informasjon og gode bilder vil hjelpe. Anbefalinger og kommentarer fra andre kunder likeså. AI og virtuelle prøverom vil blir mer brukt, sa Kyllenstjerna.

Lavere andel fra utlandet

Klær og sko dominerer blant varene vi kjøper utenlands.

85% av netthandelen i Norden skjer i hjemlandet, og andelen er stigende. Bedre vareutvalg i hjemlandet og høy miljøbevissthet er de viktigste årsakene. Nordiske forbrukere kjøper heller fra andre nordiske land enn fra land lenger unna med større kulturforskjeller. Forbrukerne er utrygge på kjøp fra Kina, grunnet miljøhensyn, brukersikkerhet og innhold av kjemikalier.

– Men pris er viktig, så vi kjøper billige varer fra Kina likevel, sa PostNords netthandelsekspert.

Kyllenstjerna tror det vil komme en endring og at det vil bli mindre Kina-import framover.

Bærekraft

Bevisstheten om bærekraft øker. Nordiske forbrukere er interessert i å gjøre bevisste valg når de handler på nettet. Tre av fire tar hensyn til hvordan varene er produsert og transportert.

Er vi villige til å betale for mer miljøvennlig levering? Ja, sier 35% av respondentene i PostNords undersøkelse. Men forbrukerne er ikke villig til å ta hele klimaregningen, kun en del av den. Emballasjen må ikke oppleves som for stor, og den bør kunne gjenvinnes eller gjenbrukes.