Den norske skorebellen Kastel, som nylig åpnet Norges første selvbetjente skobutikk, vil ivareta landets tradisjonsrike ullindustri og sikter seg inn mot en mer bærekraftig produksjon.
– Vi ønsker å ta i bruk flere norske, miljøvennlige naturressurser i produksjonen. Bærekraftig innovasjon har blitt en fanesak for oss, sier Andreas Malo Dyb, grunnlegger av Kastel.
Foto: Håkon Jørgensen
Ullen historie
I 1993 var det siste overlevende kullet av Grå Trøndersau på vei til slakteren. Heldigvis bestemte en årvåken telemarking seg for å berge den lille flokken ut av lasterommet. Sauene ble senere redningen til Kastels innovative moteeventyr med sneakers laget på norsk ull.
Motsvar til ukultur
Kastel så seg lei av skotøy som ikke tålte norske værforhold og utviklet derfor sko mer tilpasset nordisk vær og vind. I den siste kolleksjonen, Lofoten, er det brukt naturlige, lokale materialer, og norske håndverkstradisjoner.
– Under et omfattende produktutviklingsprosjekt fikk vi øynene opp for den norske Grå trønderulla. Sammenlignet med annen type ull har denne unike egenskaper som egner seg godt til fottøy, sier Andreas Malo Dyb, grunnlegger av Kastel.
Norges fremste forsker innen klær og tekstil mener bruk av norske naturressurser bør være selvskreven i moderne moteindustri. Seniorforsker ved Oslo MET, Ingunn Grimstad Klepp, har over 20 års erfaring innen kles- og tekstilbransjen.
Grå Trønderull er klesindustriens svar på gråsteinFoto: A. Rehnberg, Norsk genressurssenter
– Grå Trønderull er klesindustriens svar på gråsteinen. En naturressurs som har vært oversett lenge, fordi ingen syntes den var fin nok. Kastel tenker fremtidsrettet ved å ivareta og bruke de gode naturressursene vi har lokalt. En slik utvikling er ikke bare bærekraftig, men også svært vakker når vi jobber med ulla, ikke imot den, sier Ingun Grimstad Klepp.
Vi er ikke bærekraftige
Malo Dyb påpeker at Kastel ikke kan omtale seg som bærekraftig i dag, men de forsker på miljøvennlige innovasjoner.
– Det er skummelt for motebransjen å snakke om bærekraft, vi er tross alt en del av problemet. All skoproduksjon krever ressurser og energi som aldri kan erstattes, derfor forsker vi stadig på innovative løsninger. Vår satsing på lokale, naturlige og bærekraftige materialer er bare et mikrosteg i riktig retning. Produktinnovasjon er nytteløst uten en sosial endring. På sikt må vi samarbeide med våre forbrukere for å sørge for at hele produktets levetid gjør minst mulig skade på miljøet, sier Malo Dyb.
Investert millioner på «fremtidens sko»
Lanseringen av Lofoten er starten på en rekke produktinnovasjoner virksomheten planlegger å slippe de neste årene. Målet med samtlige nyheter er å bli mer bærekraftig, jobbe smartere og ivareta norske tradisjonelle teknikker og tekstilproduksjon.
– Vi opplever oss som en rebell i en tradisjonell bransje. Vi skal utvikle kvalitetsprodukter og samtidig være en tenkende merkevare. Over to år har vi investert 2,5 millioner kroner i prosjektet «fremtidens sko», sier Malo Dyb.
Kastel utfordrer stadig markedet med å utvikle innovative løsninger. Nylig lanserte de Norges første selvbetjente skobutikk.
– Retail er i endring. Vår selvbetjente skobutikk går frem som et eksempel på god bransjeutvikling, vi skal være nytenkende og utfordre alle ledd, inkludert produksjon. Vi forsker på 3D-strikkede sko i ull som forhåpentligvis vil gjøre det mulig for oss å automatisere deler av prosessen og ha en helnorsk produksjon, fortsetter Malo Dyb.
En samlet industri
Norilia ivaretar plussprodukter fra kjøtt- og eggindustrien for å bidra til et lønnsomt og bærekraftig landbruk. De kjører til gårder og slakterier i hele Norge og henter ressurser som ellers ville blitt kastet. Selskapet har vært delaktig i utviklingen av Lofoten-kolleksjonen.
– Vi har mye å lære av hverandre når det kommer til innovasjon og industriutvikling av miljøvennlige ressurser. Med det nye bruksområdet som Kastel presenterer med de norske ullskoene utnytter vi alle ressurser fra matproduksjon og skaper langt flere arbeidsplasser i et yrke som snart er overtatt av utenlandske leverandører, sier Terje Bakken fra Norilia.
Kastel samarbeider også med veveriet Krivi Vev. De har som formål å forvandle dårlig utnyttede ressurser til vakre og varige tekstiler.
– Syntetiske stoffer kommer fra olje og er ikke miljøvennlig. Når vi vasker eller kaster disse klærne er det som å kaste plast rett ut i naturen. Et tiltak som dette kan bidra til å skape flere arbeidsplasser og ha veldig gode ringvirkninger for lokalsamfunnet, sier Viktor Gautvik, eier av Krivi Vev.
Fakta om ull
· Sammenlignet med syntetiske stoffer er ull et langt mer bærekraftig materiale. Ull er 100% naturlig, fornybar og biologisk nedbrytbar i motsetning til syntetiske stoffer som kommer fra råolje.
· Landets ullindustri ser en økende etterspørsel etter norsk ull, men opp mot 80 prosent sendes til utenlandske produsenter.
· Mesteparten av det sauen spiser, er gras og annet grovfôr. Slik klarer sauen å utnytte ressurser som ikke kan brukes til menneskemat direkte, og omdanne disse ressursene til høyverdige produkter som kjøtt og ull.
· Kulturlandskapet som vi mennesker har holdt i hevd i tusenvis av år har gitt rom for tusenvis av planter og insekter som trenger åpne plasser med mye lys. Sauen bidrar med sin beiting til å holde dette landskapet åpent og på denne måten ta vare på det biologiske mangfoldet som nå trues av gjengroing.
· Det er svært lite rester av kjemikalier i norsk ull. Undersøkelser viser at bare 6 % av alt beiteareal i innmark blir sprøytet årlig. Om sommeren beiter over 85 % alle norske sauer i utmark der det ikke blir brukt noen form for plantevernmidler overhodet.
· Norsk ull er produsert på en bærekraftig måte og har unike egenskaper som å holde på varmen, være slitesterkt og transportere svette vekk fra hud. I tillegg er den særlig kjent for sin gode spenst og glans. Det gir varige og vakre tekstiler som holder seg godt.
· Vasket ull fra Norilia er godkjent for Svanemerket.
· Ullproduksjon gir økt antall arbeidsplasser i bygder hvor gårdsdrift er sentralt.
· Ifølge Quantis’ analyse av miljøkonsekvenser av tekstilindustrien står tekstilindustrien for åtte prosent av verdens klimagassutslipp
· 80,4 prosent av utslippene knyttet til moteindustrien skjer i forbindelse med produksjon.
· Bransjen står ovenfor store bærekraftsutfordringer med tanke på materialvalg, bruk av kjemikaler, overforbruk av vann, frakt, overproduksjon og avfallshåndtering.
· Siden 2002 har den globale moteproduksjonen mer enn doblet seg. Forsetter forbruket i samme takt, vil vi innen år 2050 ha brukt opp 25 prosent av verdens karbonbudsjett.
