Smart Label viser varenes totale kretsløp

Rinde fortsetter:

- Under moteuken i februar presenterte Vera&William sine kolleksjoner på Norwegian Fashion Center, det nye motesenteret på Fornebu. Til stor begeistring fra innkjøpere kunne merket stolt vise fram sine nyheter, som fra høsten leveres med smarte «high-tech» hang-tags. På denne måten viser merket at selv en mindre aktør kan oppnå en oversiktlig og transparent verdikjede – og samtidig formidle dette ut til forbruker på en enkel og effektiv måte.

NFC-teknologi

- NFC står for Near Field Communication. Den kan raskt overføre mindre mengder informasjon via mobiltelefon. Teknologien kan tas i bruk til mange praktiske funksjoner. Bl.a. kommunikasjon av nyheter, kampanjer og annen reklame der folk ferdes. Benyttes også for mobilbetaling, som nøkkelkort, aktivering av alarmer, app-funksjoner for tastatur, hodetelefoner, høyttalere osv. Vera & William velger å bruke NFC-teknologi til å formidle sin verdikjede ut til sine kunder på en smart måte. Dette vil samtidig avlaste og hjelpe butikkpersonale til å gi god og korrekt produktinformasjon ved spørsmål fra stadig mer bevisste forbrukere.

Transparente verdikjeder er viktig

- I en globalisert verden hvor de fleste forbruksvarer produseres og importeres fra fjerne Østen er det lett å miste begrep rundt varens faktiske innhold, opphav og prosesser på veien frem til forbruker. Vi kan i dag nærmest uanfektet handle hva som helst, når som helst av hvem som helst fra hvor som helst til hvilken som helst pris. At tekstilindustrien som verdens tredje største industri for lengst er outsourcet fra vesten og opererer sterkt konspirert og ukontrollert spesielt i lavkostland, er i seg selv svært urovekkende. Dette gjør en allerede komplisert og tungt miljøbelastende verdikjede enda fjernere fra oss. Den blir lenger, mer forgrenet og nærmest «umulig» å spore. Tilfeldig? Tekstilindustrien har gjennom tiden vært en av verdens mest belastende industrier. At vårt klesforbruk gikk til himmels en gang på 80-90-tallet har heller ikke gjort saken bedre. Med dette eskalerte beslaglegning av dyrkbar jord, forbruk av råvarer fra dyr, planter, olje og mineraler. Tyngre og mer kreativ bruk av kjemiske stoffer og syntetiske midler, større ukontrollert utslipp av miljøgifter og klimagasser, høyere vannforbruk med sterkt forurensende og stinkende avfall, større behov for billig arbeidskraft osv.

«Green-wash»

- En gryende «miljøtrend» de siste årene har kanskje ført noe godt med seg. Men når aktører fra FAST- og high-street fashion på snedig vis helt uanfektet får markedsføre seg som «bærekraftige og etiske» blir det å spytte i motvind. «Grønne» slogans og moteord som «etisk design», «give-back», «sustainable-fashion», «miljøvennlig produksjon», «organisk og økologisk» og andre «miljø»-begreper florerer og forleder mer enn de informerer. Prosesser tas ofte helt ut av sin kontekst og sier lite om helheten. Godtroende forbrukere lures dermed på en brilliant måte – ved å rette deres oppmerksomhet vekk fra andre kritikkverdige deler av virksomheten. På denne måten kan uetisk rovdrift på dyr, mennesker og miljø fortsette som aldri før – anselig beskyttet av en «etisk, økologisk og bærekraftig» branding. Vi kaller det «green-wash». Med et større fokus på varens totale kretsløp og en transparent verdikjede kan derimot fokuset løftes opp til det store bildet og skape en reell konsekvenstenkning av vår handel og forbruk.

Må ta grep

- Hvorfor ønsker Vera&William å gå foran med dette?

-Vi kan heller stille spørsmålet: hvorfor er ikke flere i mote-, sports- og tekstilbransjen villige til dette? Og enda mer kritisk; hvorfor krever ikke myndighetene anno 2017 denne innsikten? I form av full dokumentasjon av det totale miljøavtrykket på natur, helse og miljø. Som igjen kan reguleres med miljøavgifter. Stille krav til innførsel, omsetting og avfallshåndtering av tekstiler på lik linje som mat, hudpleie, skjønnhet og helseprodukter. Slik at import av dårlige, uetisk uforsvarlige, giftige og helsefarlige varer forbys. Det er selvfølgelig ikke snakk om full offentliggjøring eller deling av sensibel informasjon hva angår konkurransemessig art - men innsikt og dokumentasjon av virksomhetens «miljøregnskap» og etisk rangering av sin totale verdikjede hva angår den «3-delte bunnlinje»*. Alt fra råvarens opphav og dyrevelferd, sprøytemidler, kjemikaliebruk og miljøbelastning i foredlingen, presisert bruk og innhold av tungmetaller, detaljert produktdeklarasjon, målbare og ikke-målbare virkninger og skader fra kjemikalier og syntetiske stoffer, skjermede prosesser, rensing av vann, kjemiske og syntetiske, humane og sosiale arbeidsforhold, tidsfrister og arbeidstider, lokasjon, involvering i nærmiljø, påvirkning på natur, helse og miljø, transport og distanser, avfallshåndtering og nedbryting osv. En lang liste, men likevel virksomhetens fulle og hele ansvar. Med dagens teknologi og digitaliserte logistikk-systemer skal det selvfølgelig være mulig å spore opp dette. Det står altså ikke på evne, men på vilje. For kanskje svarene på disse spørsmål rundt etiske, kontrollerte verdikjeder og miljøavtrykk faktisk ligger i backsourcing av tekstilindustrien? Hvilke aktører vil kunne overleve dette?

For mye klær

- For elefanten i rommet er at vi ikke trenger flere klær – vi kan fint klare oss i flere år med det vi allerede har. Og aller MINST trenger vi flere dårlige, giftige, syntetiske, allergifremkallende plagg, som havner rett på dynga etter korttids eller null bruk - og i verste fall aldri forsvinner. Vi har i overflod og det tyter over! Hvilket det har gjort så alt for lenge! Vi kan ikke snakke om «verdiøkning» og «vekst» lenger – men ren søppel, gift og død! Det vi derimot trenger er langsiktige, miljøvennlige og bærekraftige alternativer - med etiske intensjoner og gode sosiale hensikter. Vi trenger en skikkelig realitetsjekk, en god dose sunn fornuft - samt en langt mer grunnleggende almen tekstil-, søm- og håndarbeidskunnskap. Slik at solide og relevante plagg - gjerne fra lokal tilvirkning for bedre oversikt, kontroll og miljøavtrykk – kan skapes og verdsettes. Gjennom et bevisst bruk, vask, stell, arv, gjenbruk, resirkulering og nedbryting av plaggene. That’s it!

Trenger slow-fashion

- Er dette et PR-stunt av Vera & William?

- Både ja og nei. Det er viktig å understreke at ingen industrialisert produksjon er 100 prosent miljøvennlig. Og på langt nær tekstilindustrien. Å påstå noe annet er rent bedrag. Man kan derimot legge noen etiske føringer i sin forretningsmodell, velge en minst mulig miljøbelastende virksomhet og heller satse på solid kvalitet fremfor hurtig kvantitet. Gode verdier i en ideell verden. Noen få seriøse aktører i bransjen følger allerede disse prinsipper og går under betegnelsen SLOW-fashion. Markedet bør få øynene opp og støtte disse initiativer. Målet er at slike smart-tags kan bevisstgjøre forbruker ytterligere, så de stiller flere kritiske spørsmål og foretar bedre valg. Ingen av oss er perfekt, men noen alternativer er langt bedre enn andre. Vera & William har siden start driftet etter SLOW-fashion-prinsippet – dvs. gjennom en etisk forretningsmodell, bærekraftig finansiering og kontrollert verdikjede. Et grunnarbeid som ikke ble skapt over natten og som vi er stolte av. I over 15 år har vi ansett det som vår plikt og ikke et PR-stunt – og det skal vi fortsette med. Vi er samtidig klar over at det å proklamere sin verdikjede kan være å kaste stein i glasshus. For det finnes selvfølgelig ingen garantier der mange ledd stadig er under press fra investorer og markedskrefter. Vi kan risikere å bli tatt ut av butikkhyller fordi vi kan sette resten av sortimentet i dårlig lys. I tillegg vil vi selv bli lagt under lupen for å oppdage svake punkt. Vi setter dog vår lit til at en mer helhetlig forståelse av plaggets totale livssyklus vil sette klesforbruket i en større kontekst og forhåpentligvis presse bransjen i riktig retning av et paradigmeskifte. For ikke bare blottlegger vi oss som brand, men også våre leverandører, produsenter OG konkurrenter vil få kjenne på presset. I tillegg vil transparens stille forhandlere og forbrukere til ansvar for sin handel og innkjøp av varer. Kall det bevisst utnytting av forbrukermakten. Uavhengig av trege myndigheter og en motvillig tekstilbransje. Let the show begin!

Verdikjeden

Kort om verdikjeden til Vera & William:

Merket drives og eies av den norske moteskaperen og modelløren Anne Cecilie Rinde. Hensikten bak merket er å gjenskape en kompromissløs og tilnærmet evigvarende kvalitet på et ærlig og redelig vis. Hun savnet go’trøyene fra barndom og ungdom - bl.a. gamle Iris og Dovre - før disse ble oppkjøpt, utflagget og utvannet.

Etikk og miljø har vært bakteppet helt siden idéutviklingen startet i 1999. Hun designer bevisst forbi et flyktig motebilde, og dyrker heller gjennomtenkte, stilsikre, tidløse og relevante plagg. Delikate og anvendelige fargepaletter, autentiske detaljer med reell funksjon og gode snitt er førende. Gjennom høy tekstilkunnskap, fagkompetanse, estetikk og praksis er grunntanken klar: Å tilby etiske og bunnsolide produkter for en anvendelig og bærekraftig garderobe.

Alle ledd i produksjonen foregår i Slow-Fashion-Hubs i Nord-Italia. Merket har bevisst valgt en saktere, kortere og mer oversiktlig verdikjede med anerkjente og sertifiserte leverandører. Dette for transparens, personlig kommunikasjon og oppfølging - ikke minst kort transport fra foredling til ferdig produkt. For å tilfredsstille etiske krav, miljøstandarder, kontroll og kvalitet produseres kolleksjonene i tett samarbeid med Italias fremste ekspertise på sertifiserte fabrikker drevet av familier gjennom generasjoner. Dette inkluderer accessoirer og emballasje. Kun edle og egnede råvarer av merino, silke, kasjmir og egyptiske bomull benyttes for optimal komfort og holdbarhet. Fibrene behandles skånsomt gjennom farging og spinning for å bevare sine naturlige egenskaper, styrke og spenst. Garnet strikkes både på gamle veteranmaskiner og mer moderne for variasjon i stilart, funksjon og kvalitet uten unødvendig bruk av kjemiske stoffer og syntetiske tilsetninger.

Alvorlige konsekvenser

- Hva er problemet med kunstige og syntetiske fibre?

- Få virker klar over at kunstfibere fremstilles av sterke og skadelige kjemikalier og har relativt dårlig holdbarhet sammenlignet med edle naturfibre av god kvalitet. De syntetiske fibre består i tillegg av petroleum (plastikk) som ikke brytes ned i naturen slik organiske gjør. Tilsetning av disse er derfor problematisk da vanskeliggjør resirkulering og nedbryting. Syntetfiber avgir også store ukontrollerte mengder mikroplast gjennom bruk, vask og som avfall - som igjen forurenser økobalansen i næringskjeden gjennom verdenshav, grunnvann og jordsmonn. Vi har enda ikke sett omfanget av de alvorlige konsekvenser dette kan påføre mennesker, dyr, helse og miljø.

- Hvorfor rene naturfibre?

- Edle naturfibre har en rekke unike egenskaper - både de vegetabilske og animalske. De er i tillegg velegnet for innfarging med naturlig organiske pigmenter - både i produksjon og hjemme hos forbruker selv. Igjen reduseres bruken, innhold og avfall fra syntetiske kjemikalier hvilket forebygger allergiske reaksjoner også i bruk. Ved reisens slutt kan også disse rene tekstiler nyttiggjøres – bl.a. som bind og kompress, som god isolasjon i kjøkkenhagen eller som ren kilde til silisium i egen kompostert matjord. Jo renere tekstiler uten kunstige og syntetiske tilsetninger, jo lengere livsløp – og igjen en større helse, miljø OG økonomisk gevinst i alle ledd. Uansett er alt dette bare deler av et bevisst og minst mulig miljøbelastende forbruk. De mest etiske, miljøvennlige OG økonomiske plagg er de som IKKE produseres, de man IKKE kjøper. Deretter kommer de plagg som man bruker mest, lengts og som gjenbrukes - og fornyes flest ganger. Mao. Go Slow og ikke Fast!

* Den 3-delte bunnlinje: I følge Carson og Kosberg "Etisk forretning - Bedriftens samfunnsansvar" er den 3-delte bunnlinje

Instagram: www.instagram.com/vera_william/

Brand-info: www.verawilliam.no/merke/vera-william/

Mer info om *NFC-teknologi: https://link.no/har-du-lurt-pa-hva-nfc-faktisk-er/