I samarbeid med OsloMet ble det arrangert flere DYI kurs, her fra et kurs i synlig reparasjon, inspirert av kintsugi, en japansk reparasjonsteknikk.

Tekstilaksjon i pandemiske tider

Med behørig avstand og nedspriting av alle berøringsflater, samt nettbasert interaksjon; var hovedtema for årets Tekstilaksjon #elsktekstilenedine. Det ble derfor arrangert workshops i OsloMet Makerspace og andre lokaler rundt i byen for å reaktivere klær og tekstiler.

Tekst: Tone S. Tobiasson Foto: May Hilde Holthe/Tekstilaksjonen

Ole Petter Nyhaug fra Opinion delte sobre funn fra den siste forbrukerundersøkelsen om folks holdninger til bransjens bærekrafts-satsing. 2

Er det forbrukeren som skal pålegges å redde verden eller må myndighetene på banen for å regulere bransjen fremover? Dette var det store spørsmålet som ulmet i bakgrunnen da Tekstilaksjonen inntok arbeidsstuer, scenen og cyberspace for et par dager med aktiviteter. En smule hemmet av pandemien, ble det begrenset med fysisk tilstedeværelse – men likevel god mulighet for flere av bransjens aktører og andre å slå av en prat og oppdatere seg, for ikke å snakke om prøve ut nye ferdigheter. Tirsdag 20. oktober var dagen med flest aktiviteter, og hvor Ole Petter Nyhaug fra Opinion kunne presentere siste funn om forbrukerholdninger: - Åtte av ti har ikke hørt om bærekrafts-initiativer fra bransjen, åpnet Nyhaug foredraget sitt med, og vekket fort de fremmøtte som fremdeles måtte føle seg litt søvn-dysset og sludd-drysset denne morgenen. Den gode nyheten var ellers at tre prosent flere enn i fjor mente at bransjen tar bærekraftsansvar (iallfall noe) og landet på 13 prosent; den dårlige nyheten var at det er flere enn i fjor som mener at bransjen ikke tar ansvar. – Det er vanskelig for folk å få øye på det som betyr noe, sa Nyhaug og slo spikeren solid på det berømmelige hodet. Folks favoritt-tiltak Dette ble understreket av at den søylen som viste at forbrukere syntes det var enkelt å finne ut akkurat hvordan de kunne bidra i et grønt skifte innenfor tekstiler, var så tynn at den knapt var synlig på lysbildet. – Forbrukerne skjønner ikke tiltakene og melder seg ut, utbasunerte Nyhaug og la til at akkurat dette med å bruke klærne våre dobbelt så lenge, som er Tekstilaksjonens hovedfokus, muligens er det som resonnerer aller mest. – Å bruke ting lenger og kjøpe mindre er folks favoritt-tiltak. Rett før Fretex og Kirkens Bymisjon slapp til på scenen for å snakke om samarbeidet som for tiden blomstrer mellom innsamlingsaktørene, minnet Nyhaug også om at en av de tingene forbrukere gjør er å levere til akkurat disse aktørene, men at mange ikke helt stoler på hvor gavene deres faktisk havner. Det å stole på aktørene; hva de sier om det de gjør for å bli mer bærekraftige og hvordan de kommuniserer dette til forbruker, kan bare skje om dette reguleres bedre av myndighetene, hevdet seniorforsker Ingun Grimstad Klepp, Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet.

Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson

Dette må kobles opp mot bedre kunnskap, blant forbrukere og selvsagt også i bransjen – som har påtatt seg jobben å «oppdra» forbrukere til et mer bærekraftig forbruk på sviktende grunnlag. – Hvis vi ikke spiller på en bane hvor de samme reglene gjelder for alle eller at ingen håndhever loven når noen lyver, da vil de frekkeste vinne, sa Klepp. Kunnskap på agendaen Hun vektla også at for at forbrukere virkelig skal kunne elske klærne sine, må de ha kunnskapen om hvordan å ta skikkelig vare på dem, hvilke egenskaper de kan forvente av forskjellige fibre og hva kvalitet faktisk er; noe industrien selv ikke akkurat har bidratt til å heve kunnskapen rundt. Antagelig fordi bransjen selv også mangler denne kunnskapen og heller har konsentrert seg om historiefortelling og markedsføringsstrategier.

Yngvill Ofstad og Trygve Sunde Koldrup snakket om samarbeidet dem imellom for å gjøre det enklere for de som går fra hytte til hytte å leie utstyr, og dermed også reise kollektivt.

Bergans og Den Norske Turistforeningen presenterte sin nye satsing på utleie, med basis i turisthyttene – noe som også kan medføre at de som skal på tur kan ta offentlig transport fordi de rett og slett ikke skal frakte med seg alt utstyr til fjellheimen selv. Dette har begynt i det små, men ifølge Yngvill Ofstad og Trygve Sunde Koldrup, hadde det likevel begynt å vekke interesse: «Folk er vant til å eie ting, så et skifte til mer leie krever en kulturendrings», hevdet Ofstad. Om det stemmer, som også ble hevdet, at nordmenn kjøper tre ganger så mye turutstyr som andre EU-borgere, skjønner vi at vi muligens har tatt litt for mye Møllers tran.

For å elske klærne sine, må man faktisk også ha tid til å bli kjent med dem, så i hvor stor grad moten faktisk forandrer seg og folks behov for noe nytt er reelt, ble tema både denne tirsdagen, og under webinaret En sirkulær tidsalder i anmarsj, som fant sted på onsdag. Her var det H&Ms Sara Eriksson fra deres globale bærekraftsavdeling og Connor Hill, en selvstendig konsulent med fartstid fra Marks&Spencer, Adidas og John Lewis, som var med i samtalen. Som Hill så talende sa: - Det er billig å lage ting, det som er dyrt er å rydde opp. Flere pekte på myndighetene At innsatsfaktorene må enten være fra avfall eller regenerative (det vil si naturlige som kan gå tilbake til naturen som næringsstoffer), ble understreket av Hill, som la til at kvalitet – på nivå med at plaggene faktisk kan arves av neste generasjon – må bli mye viktigere i designfasen. At vi ikke trenger flere plagg, men bedre, er jo ellers et ekko av det mange andre i bransjen nå sier. Begge var enige om at forbrukeren ikke kan pålegges ansvaret for tingenes tilstand, og at bransjen selv må ta den ryddejobben – men også at myndigheter må på banen for å sette rammene. Akkurat slik Klepp tidligere hadde pekt på. Hill foreslo til og med skattelette for å satse på produkter med ekstra lang levetid, noe som naturligvis går mot motens kjerne om stadig utskiftning.

Workshops

De mange workshopene i løpet av Tekstilaksjonen var dessverre begrenset i antall på grunn av pandemien, men her skulle det lages knapper, repareres med kunstferdige broderier, plagg skulle transformeres og forbruker og andre skulle iallfall få et lite innblikk inn i hvordan å fikse og forlenge klærnes levetid. Samarbeidet mellom OsloMet og Tekstilaksjonen hadde dermed fått en ytterligere og mer praktisk dimensjon enn tidligere. Interaksjon og samarbeid, mellom studenter og næringsliv, mellom akademia og bransjen; ble også diskutert og pekt mot.

Ingrid Bergtun avsluttet tirsdagens Tekstilaksjon konferanse med et spennende dypdykk inn i en verden hvor sosiale medier nærmest har hacket og utfordret hele mote-systemet.

Det ble Ingrid Bergtun, som sammen med blant annet Jenny Skavlan har startet Fæbrik og som har skrevet den bestselgende boken Sy med Ingrid og Ingrid med Ingrid Vik Lysne, som fikk siste ord på tirsdagen. Med god hjelp av sosiale medier, og instruksjonsvideoer på YouTube, har hun bidratt til å engasjere en generasjon som kaster seg over nål og tråd med liv og lyst. De kjøper rett og slett ikke nye klær, men lager dem selv.

Fortsetter den trenden, må bransjen virkelig se seg om etter nye forretningsmodeller.

Powered by Labrador CMS