Ull i verdensrommet og på den røde løperen

Av Tone Skårdal Tobiasson

Hun er grunnlegger av Eco-Age og hadde laget film om sauebønder i Australia som ble vist på åpningen. – De snakker om at de er forvaltere av jorden, det synes jeg var utrolig fint, sa Livia Firth.

Ha færre plagg

-Det er ingen «silver bullet» ingen perfekt fiber, men å ha færre plagg og bruke dem mer og bedre vil gjøre mye mer for bærekraft enn det Fast fashion noensinne vil klare, sa hun til salen og snakket om de «dyrebare fibrene» som kom inn i hennes garderobe og som hun verdsetter høyt. Også hun er en «forvalter» av det hun eier, og som hun har arvet av sin mor. – Og jeg har ikke engang begynt å snakke om den svært ødeleggende effekten av mikroplast, avsluttet hun.

Vi fikk en intim middag med damen og hennes medarbeider i Eco-Age, Harriet Wocking, dagen før, og fikk fortalt henne om hva som foregår i Norge ved Forbrukerforskningsinstituttet SIFO og samarbeidet de har med Australian Wool Innovation og Woolmark, noe begge var svært interessert i å høre om. Mye av dette arbeidet handler nå om bruksfasen til klær, og Livia har selv startet emneknaggen #30wears og bruker den ofte i sosiale medier.

Mikroplast og mulesing

Mikroplast var på alles lepper og forskningen rundt dette ble likevel overskygget av en ny åpenhet rundt diskusjonen av mulesing som ikke har vært helt enkel tidligere. Flere av foredragsholderne under den tre dager lange kongressen som talte til de 320 delegatene fra hele verden snakket om at Australia må slutte med denne praksisen. Mens diskusjonen gikk både på og av scenen, dukket en artikkel opp i media om en ny fryseteknikk som nå tas i bruk i stedet for å skjære av hudfoldene, og som er mindre smertefull. Vi fikk spurt lederen for AWEX, Mark Grave, om dette ville bli tatt i bruk, og han sa at de allerede neste møte skulle vurdere denne typen prosess som kalles «steining». – Vi samarbeider nå med to aktører som skal merke ullen vi selger i henhold til de prosessene som brukes for å motvirke problemet med «fly strike», fortalte han.

Heinz Zeller i Hugo Boss var en annen modig mann som tok bladet fra munnen og snakket om mulesing, og at bransjen måtte bruke sporbarhet og «block chain» på mye bedre måte, slik at vi kunne kvitte oss med alle de hundrevis av NGO’ene der ute. Han var mildt sagt lei av uforenlige merkeordninger og mangel på åpenhet. I sitt foredrag viste han hvordan «block chain» kunne utnyttes mye bedre, og spare alle både penger og arbeid. – Veganisme er blitt en trend og det skaper store problemer for ull, sa han. Det var det ikke bare han som sa. Det ble påpekt at det finnes over 17.000 dyrevelferdsorganisasjoner på verdensbasis og de skal rettferdiggjøre sin eksistens. – Folk tror at man må drepe sauen for å få ull fra den, sukket Harriet Vocking fra Eco-Age.

Zeller etterlyste et over-nasjonalt organ på linje med FN som kunne organisere block chain informasjonen, slik at alle kan få lik tilgang. Når det gjelder tema sporbarhet, dukket et interessant sveitsisk firma opp, og Dr. Michela Puddu fra Haelixa fortalte at de kan påføre en DNA spray på alle slags råvarer (bomull, ull og til og med mat) som følger gjennom hele verdikjeden og dermed kan gi sporbarhet tilbake til opphav, som en naturens QR-kode. I tillegg til denne typen helt ny teknologi, kan man ellers teste ull for isotoper og finne ut nøyaktig hvor ullen har «vokst» ut. Den teknologien har New Zealand videreutviklet og gjort prisgunstig.

Jonathan Lillie i Fox & Lillie kan fortelle at norske merkevarer nå kan velge ull som er Responsible Wool Standard garantert, hvis de vil. Han har allerede fått kontakt med flere både mote- og sportsmerker i Norge, da hans firma sto klar for å lansere dette samarbeidet med flere australske bønder i disse dager.

I tillegg har Australian Wool Innovation (AWI) kontaktet flere norske firmaer for å få prøver på barnetøy, til studier om atopisk eksem. – Vi har nettopp avsluttet en svært vellykket studie i USA med Devold produkter, som viser veldig gode resultater, fortalte Angus Ireland fra AWI. – Hudlegen som utførte studien ville først ikke samarbeide, siden han i alle år hadde anbefalt pasienter å ikke bruke ull. Men da han fikk noen merinotruser i posten og brukte disse, forandret han mening, fortalte Ireland.

NASA går for ull

-Det finnes ingen dårlige materialer, bare dårlig anvendelser, sa Keith Spilsbury i Woolcool på siste kongressdag som fant sted hos Benetton. NASAs Evelyne Orndoff fortalte at når astronautene skal til Mars på en tre-års tur om noen år, blir det med ull i bagasjen. – Vi sparer store summer i sammenheng med slike reiser i verdensrommet dess lettere bagasje astronautene har med seg, men det kan selvsagt ikke gå på bekostning av sikkerhet. Ull er vanskelig antennelig, som teller i ulls favør; men det som er tungen på vektskålen er at astronautene under omstendigheter som er svært krevende med mye svetting, kunne bruke ull t-skjorter fire ganger lenger enn «vanlige» t-skjorter uten å føle ubehag. Og det betyr enorme besparelser for oss.

For øyeblikket studerer de denne forskjellen på plagg (t-skjorter, undertøy, bukser, osv) og her viser tallene også lovende resultater for ull. – Vi har også testet for nupping og mikrofibre, for i luften i romskipet flyter alt omkring. Der har vi ikke funnet et materiale som er bedre enn andre, så det blir å bytte luftfiltre like ofte som før, sukket damen fra NASA.

Og de dårlige nyhetene når det gjelder mikroplast og mikrofibre, folkens, som også ble diskutert, er at vi antagelig får de i oss via luftveiene, på maten vår og i vannglasset – for de svever rundt oss overalt. Men her er forskningen så vidt i gang.

Kongressen ble avsluttet med presentasjon av ny president og ny vise-president i IWTO, og nytt styremedlem. Alle tre menn. Og selv om noen av de mest spennende foredragene var av nettopp kvinner denne gangen, hadde Livia fått med seg manglende dame i panelet da «ullens fremtid» skulle diskutere. – Det var en skandale! Ikke en kvinne i panelet og vi er i 2019. De burde skamme seg.