Vil ha ny merkeordning for norsk ull
Det er i dag ingen pålagt merkeordning for klær, slik det er for mat. Ull kan være merket med norsk flagg og symboler uten å inneholde norsk ull eller være laget her. En ny SIFO-rapport utreder en mulig merkeordning for norsk ull.
De senere årene har vi fått en rekke merker for opprinnelse og kvalitet på mat, for eksempel Nyt Norge, Beskyttede Betegnelser og Spesialitet, samt ulike merker for økologisk mat. Merkeordningene er støttet av det offentlige og har et felles mål om å styrke verdiskapning basert på norske råvarer. For klær og tekstiler finnes ingen slike merkeordninger.
Markedsføringen av klær er i dag uryddig. Forbrukerne tror de kjøper norsk ull, men blir sannsynligvis lurt av markedsføringen. Samtidig øker interessen for norsk ull. Industrien selv har interesse av å merke ulla, og lager sine egne merker. Alle aktører, inkludert myndighetene, er positive til en merkeordning.
En ny SIFO-rapport gir et kunnskapsgrunnlag for en merkeordning, samt en oversikt over mulige måter den kan utformes og organiseres.
Hvorfor en merkeordning for ull?
- Som hjelpemiddel mot en til dels uryddig markedsføring av ull som vi ser i dag.
- Øke bevisstheten og oppmerksomhet om norsk ull blant produsenter og forbrukere.
- Bidra til å fremme ulike kvaliteter ved norsk ull.
- Styrke produksjon og salg av lokal ull.
Basert på erfaringene fra ulike merkeordninger peker rapporten å tre alternative veier fremover:
- Opprette en ny ordning i privat regi.
- Opprette en ny offentlig støttet ordning.
- Knytte seg til eksisterende ordninger.
Om rapporten:
Rapporten bygger på ulike data inkludert intervjuer med aktører i verdikjeden og forbrukerundersøkelser. Erfaringer med merkeordninger fra andre land samt ulike mat- og miljømerkeordninger er også diskutert.
Rapporten er en leveranse i KRUS-prosjektet, «Grønn vekst i hvitt gull gjennom lokalt forankrede verdikjeder» (Norges Forskningsråd). Målet med KRUS er å styrke verdiskapningen basert på norsk ull og redefinere forståelsen av bærekraftig mote gjennom lokale klær. Dette gjøres blant annet ved å gjenopprette kunnskap og forståelse for hvor klærne kommer fra både i tekstilsektoren og blant forbrukerne.
Referanse:
Gunnar Vittersø, Ingun Grimstad Klepp, Tone Skårdal Tobiasson og Kjersti Kviseth: Opprinnelsesmerking av norsk ull. Oppdragsrapport nr. 5-2017. Oslo: Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Høgskolen i Oslo og Akershus
